Redigerer Guillaume-René Meignan (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Guillaume-René Meignan stammet fra en familie hvorfra flere medlemmer var blitt forfulgt under [[den franske revolusjon]]. Han følte prestekallet i løpet av studiene i  ''lycéet'' i [[Angers]] og i [[Château-Gontier]]. Så studerte han [[filosofi]] ved presteseminaret i [[Le Mans]] og ble ordinert til [[subdiakon]] i 1839. Han fortsatte ved ''Collège de Tessé'' i bispedømmet Le Mans, og samtidig underviste han ved en skole i byen. [[Abbé Bercy]], en orientalist dom ble oppmerksom på han i Le Mans og senere i Tessé, gav han det råd ¨konsentrere seg om [[eksegese]]n.

===Prest===
Biskop [[Jean-Baptiste Bouvier]] presteviet ham 14. juni 1840 og sendte ham til [[Paris]] så han kunne fortsette filosofiestuene under [[Victor Cousin]]. Meignan ble kjent med [[Frédéric Ozanam]], [[Charles de Montalembert]] og andre som oppfordret ham til å komplettere sine studier i [[Tyskland]], særlig for å bli dyktigere i apologetikk. Han dro til [[München]] der han studerte under [[Joseph Görres]], [[Ignaz von Döllinger]] og [[Karl Joseph Hieronymus Windischmann]]; fordypet seg i eksegetiske studier i [[Tübingen]], og besøkte forelesninger i [[Berlin]] av [[August Neander]], [[Ernst Wilhelm Hengstenberg]] og [[Friedrich Wilhelm Joseph Schelling]].

I eller kort etter mai 1843 dro Meignan tilbake til Paris og ble opptatt i erkebispedømmet Paris' presteskap. Han var vikar ved [[St-Jacques-du-Haut-Pas]], men måtte av helsegrunner allerede i 1845 til [[Roma]]. Han kom seg raskt, og kunne i mars 1846 erverve teologisk doktorgrad fra [[universitetet La Sapienza]]. Også i Roma ble han kjent med betydelige skikkelser som skulle bli gode rådgivere. Det gjaldt for eksempel [[Giovanni Perrone]] og [[Olympe-Philippe Gerbet]]. Han hørte også forelesninger av [[Carlo Passaglia]], [[Francis Xavier Patrizi]] og [[Augustin Theiner]]. 

Deretter innehadde han forskjellige akademiske verv i ekebispedømmet Paris og ble i 1861 professor for bibelvitenskaper ved [[Sorbonne]]. Erkebiskop [[Georges Darboy]] av Paris utnevnte ham i 1863 til [[generalvikar]].

===Biskop, erkebiskop===
I 1864 ble han utnevnt til biskop av [[Châlons-en-Champagne|Châlons]], i 1882 ble han flyttet til [[Arras]] og i 1884 erkebiskop av Tours.

===Kardinal===
Ved [[første vatikankonsil]] var han en av motstanderne til vedtaket om [[dogmet om pavens ufeilbarlighet]]. Ikke desto mindre ble han av [[pave Pius IX]]s etterfølger, [[pave Leo XIII]], gjort til [[kardinal]] i konsistoriet sv 20. januar 1893. Kardinalen døde tre år etter i sitt bispesete Tours.