Redigerer Gudbrand Tandberg (avsnitt)

== Biografi ==
Han var sønn av [[Bernhard Tandberg]] og oldebarn av [[Gudbrand Eriksen Tandberg]], som begge var skogeiere og stortingsrepresentanter.<ref name="Stortinget" /><ref name="Ringerikes Blad">{{Kilde artikkel|tittel=Stortingsmann, skogeier Gudbrand Tandberg død|avis=Ringerikes Blad|dato=3. juni 1949|side=2–3}}</ref>

Han gikk gymnas, handelsskole, vinterlandbruksskole og skogskole. I 1926 kjøpte han den store skoggården Jørgenmoen i Nes.<ref name="Stortinget" /><ref name="Fremtiden">{{Kilde artikkel|tittel=Stortingsmann Tandberg død|avis=Fremtiden|utgivelsessted=Drammen|dato=2. juni 1949|side=1}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Granum, Svein Knut (red.)|år=1995|tittel=Norske gardsbruk: Buskerud fylke|bind=3|side=498|utgivelsessted=Krøderen|isbn=82-91124-03-5}}</ref>

Tandberg var nestformann i Buskerud [[Det norske Skogselskap|skogselskap]].<ref name="Stortinget" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hundrevis av skogsarbeidere fortjener diplom for godt utført arbeide, Hans A. Evju gjenvalgt som formann i Buskerud Skogselskap i går|avis=Fremtiden|dato=8. august 1949|side=1}}</ref>

Tandberg kom med i kommunepolitikken i Nes før [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen]] og fikk plass i [[formannskap]]et.<ref name="Stortinget" /> I 1945 ble han valgt inn på Stortinget, som representant for Høyre, som stilte under navnet «Buskerud samlingsparti», i [[listeforbund]] med [[Bondepartiet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, Karl|år=1947|tittel=Stortingsvalget 1945|andre=Utgitt av Stortingets kontor|serie=Norges offisielle statistikk|bind=X. 132|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos Aschehoug|side=48|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_x_132.pdf}}</ref> 

Tandberg satt i [[Stortingets skog- og vassdragskomite|Stortingets skog- og vassdragskomité]]. Han vant raskt respekt for sin faglige innsikt.<ref name="Fremtiden" /><ref name="Ringerikes Blad" /> Tandberg tilhørte, i likhet med [[Alv Kjøs]] og [[Sverre Hope]], Høyres agrare tradisjon, og de tre ble landbruksinteressenes fremste talsmenn i partiets stortingsgruppe i de første etterkrigsårene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|år=1989|tittel=John Lyng. Samarbeidets arkitekt|side=74–75|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082001065}}</ref> Tandberg samarbeidet nært med [[Norges Skogeierforbund]] om å få innført en investeringsavgift for skogstell, som ble en forløper til [[skogfond]]ordningen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Espeli, Harald|år=1999|tittel=Lobbyvirksomhet på Stortinget: lange linjer og aktuelle perspektiver med hovedvekt på næringsinteresser og næringspolitikk|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tano Aschehoug|isbn=82-518-3802-9|side=153}}</ref>

Før Stortinget avsluttet vårsesjonen i 1949, døde Gudbrand Tandberg på [[Rikshospitalet]] i Oslo. Han hadde da lidd av en blodsykdom i mange år.<ref name="Fremtiden" /> [[Snefrid Eriksmoen]] møtte resten av stortingsperioden.<ref name="Stortinget" />