Redigerer Gruvedrift (avsnitt)

== Utvinning ==
Det er flere former for utvinning, den enkleste formen for gruvedrift er dagbrudd, hvor hele gruveområdet er synlig. Gruvene kan være i fjell som må [[Detonasjon|sprenges]] ut eller jord som kan graves ut. Blant norske dagbrudd har man for eksempel [[Bjørnevatn]], [[Rana Gruber]] og [[Titania (bedrift)|Titania]]. Norske dagbrudd er fjellbrudd men i andre deler av verden er det kjempestore dagbrudd hvor massen graves ut med store spesialbyggede [[Gravemaskin|gravemaskiner]]. I [[Chile]] ligger det største [[kobber]] dagbruddet i verden, [[Chuquicamata]]. I [[Indonesia]] ligger verdens største [[Diamant|diamantgruve]], [[Cempaka]], og [[Nevada Gold Mines]], [[USA]], er den største gullgruven i verden.

Det er også mange gruver med [[Underjordisk gruvedrift|underjordsdrift]] og i Norge har man hatt denne formen for gruvedrift langt tilbake i tid. [[Kongsberg Sølvverk]], [[Folldal Gruver]] og [[Røros Kobberverk]] er eksempler på dette. [[Killingdal gruver]] er den dypeste i Norge, og [[Nord-Europa]], med 1446 meter dybde.

I senere tid har [[Dyphavsgruvedrift|gruvedrift på havbunn]] blitt mer og mer aktuelt. Det er snakk om utvinning av mineraler på dyp fra 200 til 6500 meter. [[Japan]] var først ute i 2017 og senere har man også startet utenfor [[Papua Ny-Guinea]] og [[Cookøyene]]. Norge kunngjorde i desember 2023 at det var flertall på [[Stortinget]] for trinnvis åpning for gruvedrift på [[norsk kontinentalsokkel]] og i januar 2024 ble det vedtatt av Stortinget.