Redigerer Gruppefavorisering (avsnitt)

== Historie og teori ==
Gruppefavorisering har vært et sentralt tema innen psykologisk forskning siden midten av 1900-tallet, spesielt innen [[sosial identitetsteori]] utviklet av Henri Tajfel og John Turner på 1970-tallet.<ref name="Tajfel1979" /> Teorien postulerer at mennesker utvikler en sosial identitet basert på gruppetilhørighet, noe som fører til en tendens til å oppvurdere egen gruppe i forhold til andre. Dette kan forsterkes av faktorer som felles interesser, verdier, kultur og erfaringer.

=== Videreutvikling av teorien ===
Senere forskning har utvidet forståelsen av gruppefavorisering ved å inkludere faktorer som:

* '''Evolusjonspsykologi''': Noen forskere argumenterer for at gruppefavorisering har evolusjonære røtter, da samarbeid innen grupper kunne øke sjansene for overlevelse.<ref>Brewer, M. B., & Caporael, L. R. (2006). ''An Evolutionary Perspective on Social Identity: Revisiting Groups''. I M. Schaller, J. A. Simpson, & D. T. Kenrick (Red.), ''Evolution and Social Psychology'' (s. 143–161). New York: Psychology Press.</ref>
* '''Kulturelle faktorer''': Kultur kan påvirke graden av gruppefavorisering, hvor kollektivistiske samfunn kan vise sterkere in-gruppe preferanser enn individualistiske samfunn.<ref>Triandis, H. C. (1995). ''Individualism & Collectivism''. Boulder, CO: Westview Press.</ref>

=== Mekanismer og årsaker ===
Gruppefavorisering kan skyldes flere faktorer:

* '''Sosial identitet''': Individer har en naturlig tilbøyelighet til å se sin egen gruppe som positiv, noe som styrker deres selvbilde.<ref>Brewer, M. B. (1999). ''The Psychology of Prejudice: Ingroup Love or Outgroup Hate?'' [[Journal of Social Issues]], 55(3), 429–444.</ref>
* '''Kognitiv forenkling''': Inndeling i grupper hjelper hjernen med å organisere sosial informasjon effektivt.
* '''Intergruppesammenligning''': Ved å sammenligne egen gruppe med andre, kan positive trekk fremheves, noe som styrker samholdet innen gruppen.
* '''Emosjonelle faktorer''': Følelser som stolthet og lojalitet kan forsterke preferansen for egen gruppe.

=== Eksempler på gruppefavorisering ===
Gruppefavorisering kan observeres i mange sammenhenger:

* '''Arbeidslivet''': Ansatte kan vise preferanser for kolleger fra samme avdeling eller team.
* '''Sport''': Supportere støtter sitt eget lag mer enn motstanderne, uavhengig av objektiv prestasjon.
* '''Politikk og nasjonalisme''': Mennesker favoriserer ofte sin egen nasjon eller politiske gruppe i spørsmål om ressurser og politiske rettigheter.
* '''Utdanning''': Studenter kan identifisere seg sterkt med sin skole eller universitet og vise preferanser overfor medstudenter.

=== Forskningsfunn ===
Studier har vist at gruppefavorisering kan bidra til '''diskriminering''' og '''fordommer''' mot ut-grupper. Eksperimenter som Tajfels ''minimal group paradigm'' har demonstrert at folk foretrekker å tildele ressurser til sin egen gruppe, selv når gruppetilhørigheten er basert på trivielle eller tilfeldig valgte kriterier.<ref name="Tajfel1979" /> Nyere forskning har også sett på hvordan gruppefavorisering kan påvirke beslutningstaking i organisasjoner og politikk.<ref>Hewstone, M., Rubin, M., & Willis, H. (2002). ''Intergroup Bias''. [[Annual Review of Psychology]], 53(1), 575–604.</ref>

=== Konsekvenser av gruppefavorisering ===
Gruppefavorisering kan ha både positive og negative konsekvenser:

'''Positive''':
* Styrker samhold og tillit innen en gruppe, noe som kan være fordelaktig i situasjoner som krever samarbeid.
* Kan øke motivasjon og ytelse gjennom en følelse av tilhørighet.

'''Negative''':
* Kan føre til fordommer, diskriminering og konflikter mellom grupper.
* Skaper barrierer for samarbeid og integrasjon på tvers av grupper.
* Kan føre til systematiske ulikheter i samfunn og organisasjoner.<ref>Sidanius, J., & Pratto, F. (1999). ''Social Dominance: An Intergroup Theory of Social Hierarchy and Oppression''. Cambridge: Cambridge University Press.</ref>

=== Hvordan motvirke gruppefavorisering? ===
Forskning foreslår flere metoder for å redusere gruppefavorisering:

* '''[[Kontaktteori|Kontaktteorien]]''': Økt interaksjon mellom ulike grupper kan redusere fordommer og fremme forståelse.<ref name="Allport1954">Allport, G. W. (1954). ''The Nature of Prejudice''. Reading, MA: Addison-Wesley.</ref>
* '''Opplæring i mangfold og inkludering''': Bevisstgjøring om gruppefavorisering kan redusere tendensen til å favorisere egen gruppe.
* '''Felles målsettinger''': Når grupper arbeider mot et felles mål, kan gruppefavorisering reduseres da alle må samarbeide.<ref>Sherif, M. (1966). ''Group Conflict and Co-operation: Their Social Psychology''. London: Routledge & Kegan Paul.</ref>
* '''Institusjonelle tiltak''': Innføring av politikk og praksis som fremmer likestilling og rettferdighet.