Redigerer Grunnfjell (avsnitt)

==To typer grunnfjell==
Grunnfjell utgjøres av to typer ur- og oldtidsfjell etter måten de oppstod – størkningsbergarter og omdanningsbergarter.

En [[magmatisk bergart]] eller '''størkingsbergart''' ''(ingenous rock)'' er størknet magma. Magma som oppstår allerede nede i magmaen omfatter særlig peridotitt og serpentinstein. Hvis magmaen størkner dypt nede i jordskorpen dannes '''''[[dypbergart]]er''''', som f.eks granitt, granodioritt, dioritt og syenitt i jordskorpa eller gabbro i havbunnskorpa. Dersom magmaen trenger lengre opp i sprekker i eldre berglag dannes '''''[[gangbergart]]er''''' (også kalt intrusive eller plutoniske bergarter), som f.eks porfyr i jordskorpa eller diabas i havbunnskorpa. Dersom magmaen kommer helt opp til overflaten for eksempel ved [[vulkanisme]], oppstår '''''[[overflatebergart]]er''''' (også kalt dagbergarter, ekstrusive, vulkanske eller eruptive bergarter), som f.eks ryolitt i jordskorpa eller basalt i havbunnskorpa. Ofte har vulkaner indre strømningskanaler som kan være flere&nbsp;km lange og gi opphav til «årer» av vulkansk bergart som likner gangbergarter, eksempelvis rombeporfyr. 

Dersom høyere lag er erodert bort kan en dypbergart være synlig i overflaten av jordskorpa, men den fortsetter å være en dypbergart uavhengig av om den idag ligger dypt nede eller i overflaten. Når smeltemasser størkner kan det oppstå krystallisasjon hvor det først dannes mørke mineraler som [[jern]], [[olivin]], [[pyroksen]], [[amfibol]] og [[biotitt]]. Deretter krystalliseres lysere mineraler som [[kvarts]], [[feltspat]] og [[nefelin]] omtrent samtidig med biotitten. Disse lyse mineralene danner typisk [[granitt]] og [[syenitt]], mens en blanding av mørke og lyse mineraler opptrer i bergarter som [[gabbro]] og [[basalt]]. Blandingsmulighetene i en magmatisk størkningsprosess er mange, og skaper et stort antall ulike bergarter. Klassifikasjonen av størkningsbergarter bygger på den tyske geologen [[Albert Streckeisen]]s arbeider.

En [[metamorf bergart]] eller '''omdanningsbergart''' er omdannet gjennom varme-, vann-, gass- eller trykkpåvirkning, ofte i forbindelse med at dypere lava strømmer opp til overflaten og varmepåvirker høyere bergartslag. Bergarter som er omdannet dypt nede i jordskorpa omfatter f.eks [[marmor]] og [[gneis]]. Størkningsbergarter som senere omdannes gjennom varmepåvirkning eller sterk trykkfolding som følge av kontinentaldrift, vil endre sammensetning og mineralsk karakter og bli metamorfe. Metamorfe prosesser kan gi opphav til mineraler som [[sølv]], [[bly]], [[sink]] og [[gull]].

Uavhengig av hvordan de oppstod, er [[silisium]]-rike bergarter ''sure'' og mindre næringsrike for [[planter|plantevekst]], mens silisium-fattige bergarter er ''basiske'' og gir grunnlag for mer vegetasjon. Surhet er i denne sammenheng ikke det samme som surhetsgrad (pH), som er et mål på nivået av H<sub>3</sub>O+ i vann.

===To typer fjellkjedefolding===
Grunnfjellet kan bevege seg og kollidere (orogeni) som følge av enten kontinentaldrift, eller ved en mindre platebevegelse på land.

Ved platebevegelse oppstår ofte sprekkdannelse med [[forkastning]]er, hevinger ([[horst]]) eller nedsynkinger ([[graben]]). Når kontinenter støter sammen oppstår [[fjellkjedefolding]] med eller uten omdanning av bergartene. Hvis fjellet sprekker og et lag presses over et annet, dannes det [[dekke]]r eller [[skyvedekke]]r (f.eks Langfjella i Norge). 

Når en tung havbunnsplate støter mot en lettere kontinentalplate, vil vanligvis havbunnsplaten synke ned under kontinentalplaten (subduksjon) og danne en dyphavsrenne langs kollisjonssonen, mens kontinentalplaten ofte vil bli ustabil og oppleve vulkanisme – som i Andesfjellene, Aleutene, Kamtsjatka, Japan, Filippinene og New Zealand. Prosessene kan omdanne grunnfjell sterkt – Mount Everest består av kalkstein med marine fossiler fra Tethyshavet fra tiden da India kolliderte med Asia for bare 30-40 millioner år siden.

Oppå grunnfjellet finnes de [[sedimentære bergarter]] som har oppstått ved senere erosjon og avsetning, vanligvis på en havbunn.