Redigerer Grindhvalfangst på Færøyene (avsnitt)

== Opprinnelse ==
[[File:MARIA (CRUISE-1854) WHALE HUNTING IN WESTMANNSHAVEN BAY.jpg|thumb|Tegning av grindhvalfangst i vågen i [[Vestmanna]] i [[1854]].{{byline|type=Illustrasjon|Fra ''A Narrative of the Cruise of the Yacht Maria among the Feroe Islands in the Summer of 1854'', British Library}}]]
Hvalfangst har vært vanlig svært lenge. Det er kjent at det ble praktisert på [[Island]], [[Hebridene]], [[Shetland]] og [[Orknøyene]]. Arkeologiske funn fra den tidlige [[vikinger|norrøne]] bosetningen på Færøyene for ca. 1200 år siden, i form av beinrester fra hval funnet i husrester i [[Gøta]], indikerer at grindhvaler har hatt en sentral rolle i færøyingenes hverdagsliv.

Kjøtt og [[spekk]] fra hvalen har vært en viktig matkilde for øyboerne. Særlig spekket har vært høyt verdsatt, både som mat og for å kokes til [[olje]], som ble brukt til brensel og til andre formål. Deler av skinnet ble også brukt til tau og fiskegarn, mens mageinnholdet ble brukt til agn. Lovregulering av hvalfangsten har eksistert siden [[middelalderen]]. Det er funnet henvisninger til den i tidlige, [[Norge|norske]] lovdokumenter. Det eldste lovdokumentet som spesielt omtaler Færøyene, det såkalte [[Fårebrevet]] fra [[1298]], som var en del av [[Gulatingsloven]], nevner reglene for fordelingen av både strandede og fangede hvaler.<ref>[[#Olsen|Olsen (1999)]], s. 1–2.</ref>