Redigerer Gresk (avsnitt)

== Historie ==
Gresk er et [[indoeuropeisk]] språk på lik linje med eksempelvis [[norsk]], [[tysk]], og [[fransk]], men innenfor den indoeuropeiske språkfamilie synes det som om er gresk er nærmest beslektet med de [[indoariske språk]] (som [[sanskrit]], [[hindi]], [[urdu]]), [[iranske språk]] (for eksempel [[avestisk]], [[persisk]], [[kurdisk]]) og [[armensk]]. Disse språkgruppene er derfor sannsynligvis etterkommere av indoeuropeiske dialekter som ble snakket i nærheten av hverandre i det (hypotetiske) indoeuropeiske urhjem, det vil si [[urindoeuropeisk]].

Når urformen av gresk kom til Hellas er omdiskutert blant forskerne. Det er de som mener at det [[indoeuropeisk]]e urhjem befant seg i [[Anatolia]] ([[Lilleasia]]), og er derfor tilbøyelig til at hevde at språket kom til Hellas direkte derfra sammen med de første [[Jordbrukets historie|jordbrukerne]]. Det er også de som plasserer urhjemmet på steppene nord for [[Svartehavet]] og [[Det kaspiske hav]], og forestiller seg derimot hovedsakelig en senere dato, omkring 3300 fvt, 2000 fvt. eller 1650 fvt., alt etter om man setter de første grekere i forbindelse med kurganbegravelser (store [[gravhaug]]er), med en særlig type keramikk eller med innføringen av den hestetrukne stridsvogn.

Generelt mener man at gresk har blitt snakket på [[Balkan]] og særlig på [[Hellas’ geografi|den greske halvøya]] siden 2000-tallet fvt. Det tidligste beviset er [[linear B]]-tavler fra omkring 1500 fvt. Senere, i det 700-tallet fvt., ble det [[fønikisk alfabet|fønikiske alfabetet]] modifisert og tatt i bruk.

Man deler gjerne gresk språkhistorie inn i følgende faser:

* [[Bronsealder]], –[[1100 fvt.]]
* [[Jernalder]], [[1100 fvt.]]–[[700 fvt.]] (mykensk)
* [[Antikken]], [[700 fvt.]]–[[600]] evt.
** Arkaisk tid, [[700 fvt.]]–[[480 fvt.]]
** Klassisk tid, [[480 fvt.]]–[[333 fvt.]]
** [[Hellenistisk tid]], [[333 fvt.]]–[[600]] evt. (koinégresk)
* [[Bysants|Bysantinsk]] tid, [[600]] evt.–[[1453]] evt. (og middelaldergresk)
* [[Nygresk språk|Nygresk]]

=== Historisk enhet ===
Historisk enhet og vedvarende identitet mellom de ulike trinnene i det greske språkets utvikling er ofte framhevet. Selv om gresk som andre språk har gjennomgått [[Morfologi (lingvistikk)|morfologiske]] og [[fonologi]]ske endringer som andre språk, har det aldri vært noen tid i historien siden [[klassisk tid]] i [[antikken]] hvor det kulturelt, litterært og ortografisk ble forstyrret i en slik grad at man kan si at et nytt språk oppsto. De som snakker gresk i dag kan fortsatt vurdere et litterært verk fra antikkens grekere som en del av deres eget framfor en annet språk.<ref> Browning, Robert (1983): ''Medieval and Modern Greek''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-29978-0</ref> Det er også ofte beregnet at de historiske endringene har vært relativt små sammenlignet med andre språk. I henhold til en beregning, «homerisk gresk er antagelig nærmere til ''dēmotikḗ'' enn mellomengelsk på 1100-tallet er til moderne talt engelsk».<ref> Margaret Alexiou (1982): «Diglossia in Greece» i: William Haas (1982): ''Standard Languages: Spoken and Written''. Manchester University Press ND. ISBN 0-389-20291-6, ISBN 978-0-389-20291-2</ref>
Antikke greske tekster, særlig bibelsk [[koine]] og framover, er således relativt enkle å forstå for utdannede moderne gresk-talere. Oppfatningen av den historiske enheten er også styrket av det faktum at gresk ikke er delt opp i en gruppe av særskilte, regionale datterspråk, hvilket skjedde med latin.

=== Lånord til andre språk ===
Greske ord har i stor grad blitt lånt inn i andre språk, også norsk: [[matematikk]], [[fysikk]], [[astronomi]], [[demokrati]], [[filosofi]], [[atlet]], [[teater]], [[retorikk]], og flere andre. I tillegg har greske ord og ordelementer fortsatt å være produktivt som grunnlag for [[nyord]] som [[antropologi]], [[fotografi]], [[telefoni]], [[isomer]], [[biomekanikk]], [[kinematografi]] og videre, og former (med latinske ord), grunnlaget for det internasjonale [[vitenskap]]elige og [[Teknikk|tekniske]] ordforrådet, det vil si alle ord som slutter med ''-logi'' («lære»). Et beregnet antall på 12 prosent av det [[engelsk]]e ordforrådet er av gresk opprinnelse.<ref> [http://www.bartleby.com/65/gr/Greeklan.html «Greek language»] {{Wayback|url=http://www.bartleby.com/65/gr/Greeklan.html |date=20051013090119 }}. ''Columbia Encyclopedia''. Bartleby.com. </ref>

=== Nygresk ===
{{Utdypende artikkel|Nygresk språk}}

Nygresk er et levende språk og et av EUs tyve offisielle språk. Gresk snakkes også som et minoritetsspråk i sørlige Italia, Albania og fram til 1923 også i Tyrkia. Det er rundt 13 millioner mennesker som har gresk som morsmål.<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ell Languages of the World], ''Ethnologue''</ref> Selv om det ikke er galt å kalle moderne gresk for gresk, er det mulig å bli misforstått da det er lang tradisjon med at gresk betyr gammelgresk, det språk som antikkens greske kultur og som Det nye testamente ble skrevet på. Det er derfor vanlig å bruke betegnelsene nygresk eller moderne gresk.

Siden slutten på [[middelalderen]] har det eksistert i to former: Dēmotikḗ (''Δημοτική'', «det folkelige») og katharévusa (''Καθαρεύουσα (Kaŧareúousa)'', «det rene»). Katharevusa er en klassiserende form, som særlig på [[1800-tallet|1800-]] og [[1900-tallet]] ble brukt i litteratur, lover, vitenskapelige publikasjoner og på offentlige dokumenter. Demotiki er den vanligste formen for nygresk, som ligger nær talespråket, og det er denne som nå er offisielt språk i Hellas, selv om man fortsatt ofte kan se katharevusa-former.