Redigerer Grekere (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Hellas’ historie}}

Grekere snakker [[gresk språk]] som utgjør sin egen særskilte del innenfor den [[indoeuropeisk]]e språkfamilien. Grekerne utgjør en gruppe av førmoderne [[Etnisitet|etniske]] folk, beskrevet av [[Anthony D. Smith]] som et «erketypisk diaspora folk».<ref>Smith, Anthony D. (1999): ''Myths and memories of the nation''. Oxford University Press. {{ISBN|0-19-829534-0}}. s. 21: «It emphasizes the role of myths, memories and symbols of ethnic chosenness, trauma, and the ‘golden age’ of saints, sages, and heroes in the rise of modern nationalism among the Jews, Armenians, and Greeks—the archetypal diaspora peoples.» Se også Guibernau, Montserrat; Hutchinson, John, red. (2004): ''History and National Destiny: Ethnosymbolism and its Critics''. Oxford: Wiley-Blackwell. {{ISBN|1-4051-2391-5}}. s. 23: «Indeed, Smith emphasizes that the myth of divine election sustains the continuity of cultural identity, and, in that regard, has enabled certain pre-modern communities such as the Jews, Armenians, and Greeks to survive and persist over centuries and millennia (Smith 1993: 15–20).»</ref>

Den moderne greske staten ble opprettet i [[1832]] da grekerne frigjorde en del av sitt historiske hjemland fra undertrykkelsen fra [[Det osmanske rike]].<ref>Koliopoulos, John S.; Veremis, Thanos M. (2004): ''Greece: the modern sequel: from 1821 to the present''. C. Hurst & Co. Publishers. {{ISBN|1-85065-463-8}}. s. 277.</ref> Den store greske [[diaspora]] (spredning utenfor hjemlandet) og handelsklasse var medvirkende i å fremme ideene om vestlige [[Romantikken|romantisk]] [[nasjonalisme]] og [[filhellenisme]] («venn av grekere»), sammen med konseptet om [[hellenisme]] som ble formulert i løpet av de siste århundre av det gresktalende [[Østromerriket|bysantinske rike]], utgjorde grunnlaget for ''Diafotismos'' («opplysningen») og den nåværende oppfatningen av hellenisme.<ref>Smith, Anthony D. (2003): ''Chosen peoples: sacred sources of national identity''. Oxford University Press. {{ISBN|0-19-210017-3}}. s. 98: «After the Ottoman conquest in 1453, recognition by the Turks of the Greek millet under its Patriarch and Church helped to ensure the persistence of a separate ethnic identity, which, even if it did not produce a "precocius nationalism" among the Greeks, provided the later Greek enlighteners and nationalists with a cultural constituency fed by political dreams and apocalyptic prophecies of the recapture of Constantinople and the restoration of Greek Byzantium and its Orthodox emperor in all his glory.»</ref>

=== Opprinnelse ===
Urgrekerne oppsto antagelig i det området som i dag er Hellas, i den sørlige enden av Balkanhalvøya, en gang mot slutten av 3000-tallet fvt.<ref>Bryce 2006, s. 91; Cadogan & Langdon Caskey 1986, s. 125</ref><ref>Det er en rekke av tolkninger; [[Carl Blegen]] dateres grekernes ankomst til rundt 1900 fvt., John Caskey mener at det var to bølger med innvandrere og Robert Drews plasserer hendelsen så sent som til rundt 1600 fvt. Det er en generell enighet om at greske stammer oppsto en gang rundt 2100 fvt.</ref> Rekkefølgen av innvandring til det greske fastlandet i løpet av 2000-tallet fvt. har blitt rekonstruert som grunnlaget for [[dialekt]]ene i [[gammelgresk]] slik som de presenterer seg selv i århundrene senere, men dette er underlagt flere usikkerheter. De var minst to innvandringer, den første med [[jonere]] og [[aiolere]] som resulterte i [[Mykensk kultur|det mykenske Hellas]] ved 1500-tallet fvt.<ref>Chadwick, John (1976): [http://books.google.com/books?id=RMj7M_tGaNMC&dq ''The Mycenaean world'']. Cambridge: Cambridge University Press. {{ISBN|0-521-29037-6}}. ss. 1–3.</ref> og den andre, en [[Den doriske invasjon|dorisk invasjon]] eller innvandring en gang på 1000-tallet fvt. som erstattet de [[arkadisk-kypriotisk]]e dialekter som hadde oppstått under den mykenske perioden. Begge innvandringene skjedde ved avgjørende perioder, den mykenske ved overgangen til sen bronsealder, og den [[Dorere|doriske]] da det kom et [[Bronsealderens sammenbrudd|sammenbrudd i bronsealderen]].

Det har vært foreslått at det var tre bølger med innvandring som indikerer en urjonisk, enten samtidig eller faktisk tidligere enn den mykenske sivilisasjon. Denne muligheten synes å ha vært først foreslått av [[Ernst Curtius]] på [[1880-tallet]]. I dagens forskning er den gjengse antagelsen å gruppere sammen den joniske med den arkadisk-kypriotiske gruppe som etterfølgerne til en enkelt midtre bronsealder-innvandring i felles opposisjon til den «vestlige» gruppe av [[dorere]].