Redigerer Grefsheim (avsnitt)

==Gamle dager==
Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Knut Alvsson]], [[Gørvel Fadersdatter (Sparre)]] og [[Hannibal Sehested]].     

Grefsheim Gård ble første gang nevnt i skrifter i 1313. I 1450 var gården eid av Sigurd Skaktavl. Samme året gifta han seg med Magnhild Oddsdatter Finnen. Etter Sigurds død i 1457 blir Magnhild gift med riksråd [[Alv Knutsson]] (1420–1496 ) av adelsslekten Tre Rosor. Gården ble dermed en setegård for norsk høyadel. Sønnen, [[Knut Alvsson]] (1455–1502) overtar, men blir drept på Akershus av Henrik Krummedike.  

Ved hans død overtar Knuts søster, Jomfru Karine (Alvsdatter),  Grefsheim og sammen med det mer enn hundre andre gårder på Østlandet. Hun bor på Grefsheim og styrer godskomplekset derfra. Jomfru Karine sies å ha hatt en nær relasjon til Biskop Mogens på Hamar. Historien sier at klokkene på Hamar Domkirke ikke startet å slå før Biskop Mogens kunne se Jomfru Karines båt (med fjorten rorere) legge ut fra brygga på Grefsheim. Ved sin død testamenterte hun Grefsheim og hele Grefsheim-godset til [[Hamar bispedømme]] - som var katolsk den gangen. Dette er trolig er den største private gave til den norske kirke noensinne. 

Men slekten, ved [[Gørvel Fadersdatter (Sparre)]] (1517–1605 - barnebarn av Knut Alvsson), får Grefsheim tilbake efter [[reformasjonen]], hun overdrar Grefsheim til kongen. Dermed blir Grefsheim også et krongods. 

På denne måte ble Grefsheim en del av storgodset ved [[Hamar]], i 1640-årene eid av [[Hannibal Sehested]] (1609–66) som falt i unåde i 1651. Etter en tid i kongens eie gikk Grefsheim i 1675 til noen private, senere slekten Grønbech og fra 1777 slekten Robarth.<ref>[http://forum.arkivverket.no/topic/89631-3673-slekten-robarth-fra-skottland/ Slekten Robarth fra Skottland], diskusjon på arkivverket.no</ref> 

I 1834 overtok løytnant Nordgren Grefsheim, han sto for gjenreisningen av hovedbygningen på gården, og gikk av flere årsaker konkurs i 1865.