Redigerer Gran (avsnitt)

== Karaktertrekk og varianter ==
Grantrær kan bli opptil 50 m høye.<ref>[http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2010/norges_to_hoyeste_traer Skog og landskap: Noen av Norges høyeste trær] {{Wayback|url=http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2010/norges_to_hoyeste_traer |date=20121130124013 }}</ref> Den har flatrot som vanligvis ikke går lenger ned i bakken enn 1 m. Blomstring i [[mai]]. Trekronen er smalt konisk, grenene ofte litt hengende og svaie. Barken er rent brun eller gråbrun, årsskuddene kan være oransjebrune og litt hårete. De er flate under, og har barnåler oppå. Nålene er inntil 10 mm lange og 3 mm brede, firkantede i snitt, mørkegrønne og litt blanke. Unge hunnkongler er rubinrøde og opprette. Konglene kan bli 10–20 cm lange, men sjelden mer enn 3 cm brede, og ofte hengende. Kongleskjellene har rombeform, de er ovale, og spisse ytterst. Et grantre kan i spesielle tilfeller bli ca. 600–700 år gammelt, men roten kan være inntil 10&nbsp;000 år gammel og avgi nye, genetisk identiske trær som hver for seg gjennomlever fem prosent av rotsystemets levealder.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3620934.ece Verdens eldste tre] – ''Aftenposten'', 24. april 2010, side 14.</ref>

Grana har evne til å klone seg selv, og overlever derfor under sterkt skiftende klimatiske og biotopiske forhold. I perioder med kulde, som i [[Den lille istiden]] i senmiddelalderen, skjøt granrøttene ut lave busker, mens individene i tider med mildere temperaturer blir høyreiste og slanke – som i våre tider.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3620934.ece Verdens eldste tre] – ''Aftenposten'', 24. april 2010, side 14.</ref>

En vanlig form er '''''ormegran''' (Picea abies'' f. ''virgata)'' med lange og hengende grener som ofte nesten ikke er greindelte.