Redigerer Gråkallbanen (avsnitt)

== Historikk ==
En gruppe finansmenn i Trondheim opprettet i 1916 a/s Gråkallbanen. Trondheim kommune gikk inn med en mindre aksjepost, og garanterte dessuten for et lån. Selskapet fikk konsesjon for sporveisdrift i 1917.

A/s Gråkallbanen kjøpte opp store eiendommer langs traséen, og disse ble av kommunen regulert til boliger. Fra Norges Statsbaner kjøpte man [[Hoemsbrua]].

17. juli 1924 ble trikken satt i drift  fra  St. Olavs gate til [[Munkvoll stasjon]]. 30. mai 1925 ble banen forlenget til [[Ugla]], med Ugla Gjestgiveri som attraksjon.

Etter åpningen til Ugla i 1925, forsøkte selskapet seg med [[isdrift]] for å tjene penger: Hver vinter er [[Kyvannet]] dekket med is. Et nyopprettet selskap, Graakalbanens isforretning ⅍, tok ut store isblokker fra Kyvannet om vinteren, og lagret dem i et skur rett nedenfor vannet. Om sommeren ble isblokkene transportert til sentrum og solgt til hoteller, restauranter og skip, som på den tiden ikke hadde andre kjølemuligheter. Virksomheten foregikk fra en gang på 1920-tallet til en gang på 1940-tallet. Et eget sidespor, «Ishussporet», ble bygget fra Ugla stasjon og til skuret ved Kyvannet. Sidesporet er nå fjernet, men en kan fortsatt se rester etter den gamle vognvekta i den gamle traseen for sidesporet, 50 meter ovenfor Ugla stasjon.

I 1929 ble Ugla Gjestgiveri ødelagt i en brann. Delvis med forsikringspengene, ble deretter banen forlenget 2 km opp til dagens endestasjon Lian. Åpningen til Lian var 28. oktober 1933, og samme dag åpnet selskapet Lian restaurant ved den nye endestasjonen.
{{Veibilde|Gråkallbanen tram 1927.jpg|Gråkallbanen i 1927{{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}}}
[[Fil:Gråkallbanens endestasjon Lian (1942) (27544536956).jpg|thumb|Gråkallbanen på endestasjon ved Lian i 1942]]
Boligbygginga langs traseen førte til et solid trafikkgrunnlag. I 1945 fraktet Gråkallbanen 2,16 millioner passasjerer.

Trondheim kommune økte gradvis sin eierandel, og fra 1966 var ⅍ Gråkallbanen en heleid kommunal bedrift. I 1972 ble både Gråkallbanen og [[Trondheim Sporvei]] fusjonert med det kommunale buss-selskapet til [[Trondheim Trafikkselskap|a/s Trondheim Trafikkselskap]] 

Den kommunale sporveisdriften ble nedlagt i 1988 etter en opprivende politisk debatt, og etter at det var investert nærmere 150 millioner kroner i nye trikker og verkstedhall. Trikkeskinnene gjennom [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] ble umiddelbart fjernet, selv om en del av materiellet fremdeles sto spredt perifert i byen og på grunn av den plutselige mangelen på skinner måtte flyttes med lastebil i etterkant.

En gruppe sporveisentusiaster, [[Gråkallbanens venner]], opprettet et privat selskap, [[Boreal Bane|AS Gråkallbanen]], som i 1990 fikk konsesjon på å kjøre på de gjenværende sporene. Selskapet fikk låne de kommunale trikkene mot en symbolsk avgift.

AS Gråkallbanen mobiliserte mange entusiaster og klarte å drive sporvogn med regnskapsmessig overskudd, men ikke å opparbeide kapital til nyinvesteringer. Høsten 2005 ble det derfor på ekstraordinær generalforsamling vedtatt å overdra selskapet til det multinasjonale transportkonsernet Connex, nå Boreal Norge. 1. juli 2008 skiftet selskapet navn fra AS Gråkallbanen til Veolia Transport Bane AS. Merkevaren Gråkallbanen videreføres.

Filmen ''[[Nattrikken]]'' ble innspilt på Gråkallbanen.<ref name=Rushprint>{{Kilde www |url =https://rushprint.no/2023/01/en-nattrikk-til-begjaer/ |tittel = En nattrikk til begjær|besøksdato = 2024-12-07 |verk =Rushprint |dato = }}</ref>