Redigerer Gottlob Frege (avsnitt)

== Liv og virke==
===Bakgrunn===
Gottlob Frege var den eldre av ekteparet Auguste og Carl Alexander Freges to sønner. Etter å ha tatt studenteksamen på gymnaset i Wismar, påbegynte han i [[1869]] studier i matematikk, fysikk, kjemi og filosofi på [[Friedrich-Schiller-Universität Jena|Universitetet i Jena]]. Dette var blitt ham anbefalt av hans tidligere privatlærer [[Leo Sachse]]. Etter et par års studier i [[Jena]] skiftet Frege - sannsynligvis etter tilskyndelse fra sin matematikk- og fysikkprofessor, [[Ernst Abbe]] - i 1871 til [[Georg-August-Universität Göttingen|Universitetet i Göttingen]]. Her tok han i [[1873]] [[doktorgraden]] i matematikk med avhandlingen ''Über eine geometrische Darstellung der imaginären Gebilde in der Ebene'' (''Om en [[geometri|geometrisk]] fremstilling av imaginære figurer i plan'').

===Karriere===
Det følgende året, [[1874]], vendte Frege tilbake til Jena, der han de neste fem årene ga privatundervisning, til han i [[1879]] fikk ansettelse ved byens universitet. I Jena ble han også den [[14. mars]] [[1887]] gift med [[Margarete Katharina Sophia Anna Lieseberg]] og i [[1896]] utnevnt til [[adjungert professor]], noe som betød at Frege etter tyve års akademisk arbeid for første gang hadde en fast - om enn relativt beskjeden - inntekt. Hittil hadde han først og fremst vært økonomisk avhengig av sin mor, og i tillegg av honorarer og undervisningstimer på en skole for barn av det høyere borgerskap. 

Frege publiserte artikler om logikk og matematikk i en rekke tidsskrifter, men hverken disse eller de mer omfangsrike skriftene hans vekket noen videre gjenklang i fagmiljøet. Likevel arbeidet Frege videre på et større verk om aritmetikkens grunnlover som skulle gi matematikken et solid fundament i logikken.

Årene etter [[1900]] ble imidlertid harde for Frege. I et brev av [[16. juni]] [[1902]] påpekte Freges britiske kollega [[Bertrand Russell]], som ellers var en stor beundrer av Freges arbeid, en motsigelse, eller en [[antinomi]], i hans teori ([[Russells paradoks]]). Dette var et hardt slag for Frege og hans livsverk. Privat ble Frege i [[1904]] rammet av at både hans kone og hans gode venn Ernst Abbe døde. 

Frege gikk etter noen års sykdom offisielt av med pensjon i [[1918]], og flyttet til Bad Kleinen, like ved fødebyen Wismar.<ref>Wille, Matthias (red.): ''Frege - Einführung und Texte''. Wilhelm Fink. München, 2013. s. 12ff</ref>

=== Logikk ===
Etter at [[Aristoteles]]' [[syllogisme|syllogistiske]] logikk hadde vært fremherskende i over 2000 år, innledet Frege i [[1879]] med utgivelsen av verket ''Begriffsschrift'' (''Begrepsskrift'') en ny epoke i logikken. I boken utviklet Frege et revolusjonerende nytt logisk system, en ny [[aksiom|aksiomatisk]] logikk, som er blitt kjent som [[predikatslogikk]]en.

Freges og blant annet [[George Boole]]s og [[Ernst Schröder]]s arbeid var med på å drive logikkens utvikling så langt at det ble mulig å undersøke matematikkens grunnlag ved hjelp av [[matematisk logikk]].

=== Matematikk ===
Frege lanserte i ''Grundlagen der Arithmetik'' (''Aritmetikkens grunnlag'') et logistisk program innenfor den gren av matematikken som kalles [[aritmetikk]]. Dette programmet, å begrunne aritmetikken i predikatslogikken, forfulgte han senere strengt i ''Grundgesetze der Arithmetik'' (''Aritmetikkens grunnlover'').

Det er i denne, Freges logisisme, Russell i 1902 finner den før omtalte motsigelsen eller antinomien (''Russells paradoks'').

=== Filosofi ===
Selv om Frege var matematiker, er det artiklene om språk han ble og ennå er mest kjent for. De fleste av disse artiklene er skrevet for å belyse sider av logikken, men kom i ettertid til å bidra sterkt til den såkalte "språklige vendingen" i filosofien.
Sentralt i Freges språkfilosofiske arbeid står verket ''Über Sinn und Bedeutung'' (''Om mening og betydning''). Her innfører Frege et skille  mellom ''betydning'', som er gjenstanden et navn henviser til, og ''mening'' som er den måten navnet henviser på, dvs. på hvilket vis navnet gir betydningen ("Gegebenheitsweise").

Som første eksempel bruker Frege navnene Morgenstjerne og Aftenstjerne, som har samme betydning, nemlig planeten [[Venus (planet)|Venus]], men henviser til gjenstanden på hver sin måte, altså ''stjernen som ses om morgenen'' og ''stjernen som ses om aftenen'', noe som derfor gir navnene ulik mening.