Redigerer Gotere (avsnitt)

== Etymologi ==
[[File:Map gotaland.png|thumb|Regionale områder i dagens sørlige Sverige med opphav i oldtiden.]]
[[Fil:Rökstenen 1.JPG|thumb|Röksteinen ved [[Rök kirke]] i [[Östergötland]].]]
Goterne har blitt referert til med mange navn, kanskje for at de besto av flere adskilte [[Etnisitet|etniske]] folkegrupper, men også på grunn av tidlige framstillinger av [[Urindoeuropeere|urindoeuropeiske]] og senere [[Germanere|germanske]] [[Folkevandringstiden|folkevandringer]] generelt, var det vanlig å benytte ulike navn for referere til samme gruppe. Goterne selv mente (slik de fleste moderne forskere gjør)<ref>Wolfram (1988), ''History of the Goths'', s. 19–35</ref> at de ulike navnene hadde sin opprinnelse fra en enkelt førhistorisk [[etnonym]] som opprinnelig refererte til en ensartet kultur som blomstret i tiden rundt 500 f.Kr., de såkalte opprinnelige eller opphavlige «gotere».

Ordet «gotere» er avledet fra forstavelsen ''guton-'' ''guton-''",<ref name="lehmann164">Lehmann, Winfred P.; Helen-Jo J. Hewitt (1986): ''A Gothic Etymological Dictionary'', Leiden: E.J. Brill, ISBN 90-04-08176-3, s. 164</ref> slik som det er åpenbart fra [[Pytheas fra Massalia]]s betegnelse for dem, ''gutones'', sitert hos [[Plinius den eldre]]. Denne forstavelsen produserer ''*gutaniz'' i [[urgermansk]]. Det har blitt bevart i de moderne [[Skandinavia|skandinaviske]] stammeordet eller regionale folkenavnet ''gutar'', gutnisk/gotlandske betegnelsen på folk fra [[Gotland]] i hva som i dag er [[Sverige]]. Et annet moderne skandinaviske stammenavn, eller regionalt folkenavn, er [[gøterne]] i områdene omkring [[Göta älv]] og det nåværende [[Götaland]] i dagens Sverige. Det er avledet fra et beslektet urgermansk ord, ''*gautoz'' (flertall ''*gautaz''). Både ''*gautoz'' og ''*gutaniz'' er avledet fra det urgermanske ordet ''*geutan'' i betydningen «å helle»/«å skjenke».<ref> Sammenlign med det moderne [[svensk]]e ordet ''gjuta'', moderne [[nederlandsk]] ''gieten'', moderne [[tysk]] ''gießen'', [[gotisk (språk)|gotisk]] ''giutan'', [[norrønt]] ''giota'', [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] ''geotan'', som alle er beslektet med [[latin]]ske ''fondere'', «å helle» og [[gammelgresk]]e ''cheo'' «jeg heller»/«skjenker».</ref> Det [[indoeuropeisk]]e rotordet ''geutan'' og dets beslektete ord i andre språk er ''*gheu-d-''.<ref>[http://www.bartleby.com/61/roots/IE155.html ''Roots''] {{Wayback|url=http://www.bartleby.com/61/roots/IE155.html |date=20090221002450 }}, Bartleby, s. 165.</ref> ''American Heritage Dictionary'' (AHD) betegner ''*gheu-d-'' som et [[Kentumspråk|kentumform]], med støtte hos lingvisten [[Julius Pokorny]].<ref> ''The American Heritage Dictionary of the English Language'', s. 447.</ref> Dette samme rotordet kan være forbundet til navnet på en elv som renner gjennom [[Västergötland]] i Sverige, [[Göta älv|Götaelven]].<ref> Wolfram (1988), ''History of the Goths'', s. 21</ref> Det er meget mulig at en svulmende elv kunne få navnet den har ved at den kunne bli beskrevet som i «skjenkende» (betydningen «øsende», «svulmer over»). Om det opprinnelige navnet til en del av goterne som folk, i alle fall de som kom til å gi navnet til hele folkegruppen, hadde sitt opphold ved denne elven, ville de ha valgt et [[etnonym]] som beskrev dem som nettopp fra denne elven. En annen mulighet er naturligvis at navnet gøter har utviklet seg uavhengig fra gutar/goter.

Både gotere og gutere ble kalt for ''gotar'' på [[Norrønt (språk)|vestnorrønt]] og ''gutar'' på [[Norrønt (språk)|østnorrønt]] (eksempelvis i ''[[Gutasagaen]]'' fra [[Gotland]] og i [[Runer|runeinskripsjon]] på ''[[Röksteinen]]''). I kontrast til dette var den andre folkegruppen, gøterne, klart adskilt fra goterne/guterne. Ettersom [[norrøn litteratur]] ikke gjør skille mellom gotere og gutere (gotlendere), men litteraturen skiller klart mellom gotere eller gutere på den ene siden og gøtere på den andre siden (hvilket [[angelsaksisk litteratur]] også gjør), er det trolig at de gotere som utvandret sørover fra Skandinavia var medlemmer av folkegruppen gutere.

Ved et tidspunkt i europeisk forhistorie skjedde en konsonantendring, i henhold til [[Grimms lov]] eller den germanske lydforskyvning, som skapte en ''*g'' fra ''*gh'' og en ''*t'' fra ''*d''. Den samme loven utelukker mer eller mindre ''*ghedh-'',<ref>[http://www.bartleby.com/61/roots/IE155.html ''Roots''] {{Wayback|url=http://www.bartleby.com/61/roots/IE155.html |date=20090221002450 }}, Bartleby, s. 155.</ref> ''*dh'' i dette tilfellet ville således bli en ''*d'' istedenfor en ''*t''.

I henhold til reglene for [[indoeuropeisk]] [[avlyd]], den fulle graden (inneholder en ''*e''), ''*gheud-'', kan ha blitt erstattet med en null-grad (hvor ''*e'' forsvinner), ''*ghud-'', eller o-graden (''*e'' endres til en ''*o''), ''*ghoud-'', i henhold til ulike former av navnet. Null-graden er bevart i moderne tid i det [[litauisk]]e etnonym for [[belarusere]], ''gudai'' (tidligere [[Gammelprøysserne|baltisk prøyssisk]] område før [[Slavere|slavisk]] erobring ved [[1200]] e.Kr.), og i bestemte prøyssiske byer i området rundt elven [[Wisła]] i [[Gothescandza]],<ref>Jordanes: ''Getica''. «Gothescandza»  var i henhold til [[Jordanes]] et sted som kan ha ligget ved den sørlige kysten av [[Østersjøen]] (i dag Polen)</ref> i dag [[Polen]] ([[Gdynia]], [[Gdańsk]]). Bruken av alle disse tre gradene antyder at navnet er avledet fra et indoeuropeisk utviklingstrinn; i motsatt fall ville det ha kommet fra en linje som nedstammer fra en utviklinggrad. Imidlertid, når og hvor forfedrene til goterne tok i bruk dette navnet på seg selv og hvor de benyttet det i indoeuropeisk eller urgermansk tid, har forblitt et ubesvart spørsmål innenfor historiske lingvistikk og forhistorisk arkeologi.

Et sammensatt navn, ''Gut-þiuda'', ved rotordet «gotisk folk», opptrer i den gotiske kalender ''(aikklesjons fullaizos ana '''gutþiudai''' gabrannidai)''. Parallelle opptredener indikerer at det kan bety «landet til goterne»: [[Norrønt (språk)|gammelislandske]] (eller [[Norrønt (språk)|vestnorrønt]]) ''Sui-þjòd'' for Sverige; [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] (gammelengelsk) ''Angel-þēod'' for [[Kongedømmet East Anglia|Anglia]]; og gammelirsk ''Cruithen-tuath'', «landet til [[pikterne]]».<ref name=lehmann164/>

Antallet likheter som eksisterer mellom gotisk språk og [[gutnisk|gammelgutnisk]], gjør at lingvisten [[Elias Wessén]] regner gutnisk som en form for gotisk. Det mest berømte eksemplet er at både gutnisk og gotisk brukte ordet for ''lam'' om både en ung og voksen sau. Andre lingvister mener at gutnisk ikke er mer i slekt med gotisk enn andre germanske dialekter.

Nesten alle de fonetiske og grammatiske kjennetegnene som karakteriserer de [[nordgermanske språk]] som en egen gren av den [[germanske språk|germanske]] språkfamilien (for ikke å nevne kjennetegnene som skiller de forskjellige [[norrønt språk|norrøne]] dialektene), ser ut til å ha utviklet seg på et senere tidspunkt enn gotisk. Gotisk var på mange måter en meget primitiv form for germansk og utviklet et visst antall unike kjennetegn som det ikke deler med noen andre germanske språk.

Gutene selv hadde muntlige tradisjoner om en masseutvandring mot det sørlige Europa. Dersom dette stemmer, er det et unikt tilfelle av en tradisjon som overlevde i mer enn tusen år og som faktisk stammer fra tiden før de store splittelsene i den germanske språkfamilien.