Redigerer Gnosis (avsnitt)

== Etymologi ==
Gnosis er et gresk substantiv i hunkjønn som betyr «kunnskap» eller «forståelse».<ref>Liddell Scott [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/morph?l=gnwsis&la=greek#lexicon oppslagsord] γνῶσις, εως, ἡ, A. seeking to know, inquiry, investigation, esp. judicial, «τὰς τῶν δικαστηρίων γ.» D.18.224; «τὴν κατὰ τοῦ διαιτητοῦ γdeetr.» Id.21.92, cf. 7.9, Lycurg.141; «γ. περὶ τῆς δίκης» PHib.1.92.13 (iii B. C.). 2. result of investigation, decision, PPetr.3p.118 (iii B. C.). II. knowing, knowledge, Heraclit.56; opp. ἀγνωσίη, Hp. Vict.1.23 (dub.); opp. ἄγνοια, Pl.R.478c; "ἡ αἴσθησις γ. τις" Arist.GA731a33: pl., "Θεὸς γνώσεων κύριος" LXX 1 Ki.2.3. b. higher, esoteric knowledge, 1 Ep.Cor.8.7,10, Ep.Eph.3.19, etc.; «χαρισάμενος ἡμῖν νοῦν, λόγον, γνῶσιν» PMag.Par.2.290. 2. acquaintance with a person, «πρός τινα» Test. ap.Aeschin.1.50; «τῶν Σεβαστῶν» IPE1.47.6 (Olbia). 3. recognizing, Th.7.44. 4. means of knowing, «αἱ αἰσθήσεις] κυριώταται τῶν καθ᾽ ἕκαστα γ.» Arist.Metaph.981b11. III. being known, «γνῶσιν ἔχει τι», = «γνωστόν ἐστι», Pl.Tht.206b. 2. fame, credit, Hdn.7.5.5, Luc.Herod.3. IV. means of knowing: hence, statement in writing, PLond.5.1708, etc. (vi A. D.). V. = γνῶμα, Hsch. s. h. v.</ref> Det er ofte benyttet for personlig kunnskap samholdet med intellektuell kunnskap (εἴδειν eídein), som med det franske ''connaître'' samholdet med ''savoir'', spanske ''conocer'' samholdet med ''saber'', det italienske ''conoscere'' samholdt med ''sapere'', tyske ''kennen'' heller enn ''wissen'', eller moderne gresk γνωρίζω samholdet med  ξέρω.<ref>Pagels, Elaine (1995): ''The Origin of Satan''. Allen Lane, The Penguin Press. s. 167.</ref>

Et beslektet gresk begrep er adjektivet ''gnostikos'', «kognitiv»,<ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/morph?l=gnwstikos&la=greek#lexicon Oppslagsord hos LSJ] γνωστ-ικός, ή, όν, A. of or for knowing, cognitive: ἡ -κή (sc. ἐπιστήμη), theoretical science (opp. πρακτική), Pl.Plt.258b.c., etc.; τὸ γ. ib.261b; «ἕξεις γ». Arist.AP0.100a11 (Comp.); «γ. εἰκόνες» Hierocl.in CA25p.475M.: c. gen., able to discern, Ocell. 2.7. Adv. "-κῶς" Procl.Inst.39, Dam.Pr.79, Phlp.in Ph.241.22.</ref> et rimelig vanlig adjektiv i klassisk gresk.<ref> I [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/wordfreq?lang=greek&lookup=gnwstiko%2Fs Perseus’ databank] 10x [Platon|Plato], Cratylus, Theaetetus, Sophist, Statesman 2x [[Plutark|Plutarch]], Compendium libri de animae procreatione + De animae procreatione in Timaeo, 2x Pseudo-Plutarch, De musica</ref> Begrepet synes ikke å ha blitt benyttet for å indikere noen form for mystisk, esoterisk eller skjult mening i tekstene til [[Platon]], men isteden uttrykte en form for høyere innsikt og evne/dyktighet tilsvarende talent.<ref>Cooper & Hutchinson: «Introduction to Politikos», i:  Cooper, John M. & Hutchinson, D. S. (red.) (1997): ''Plato: Complete Works'', Hackett Publishing Co., Inc. ISBN 0-87220-349-2.</ref>

I tiden etter antikken, i [[Hellenisme|den hellenistiske tidsalder]], ble begrepet i økende grad assosiert med [[Mysteriereligion|mysteriekulter]].