Redigerer Gnomonisk projeksjon (avsnitt)

==Historie==
[[File:MeridianaCollaMicheri1.jpg|thumb|240px|Gammelt [[solur]] i Italia med angivelse av forskjellige [[timevinkel|timevinkler]] i horisontalt plan.]]
Den gnomonske projeksjonen kan føres helt tilbake til [[gresk astronomi]] og konstruksjon av [[solur]] i [[Babylon]] og det gamle [[Egypt]]. Disse inneholdt en [[gnomon]] som skapte en skygge som forandret seg med [[Solen]]s gang over [[himmelhvelving]]en. [[Tales fra Milet]] og hans samtidige [[Anaximander]] undersøkte nærmere skyggen som dermed ble dannet. Den kan betraktes som en avbildning av halve himmelkulen på et plan hvor projeksjonspunktet tilsvarer gnomonen. Da Solen er så langt borte, kan dette betraktes å være i [[jorden|Jordklodens]] sentrum.<ref name = Tales>  A. Laks et  G.W. Most, ''Les débuts de la philosophie'', p.185, Fayard, Paris (2016). ISBN 978-2-213-63753-2.</ref>

På 1800-tallet ble mange nye [[kartprojeksjon]]er tatt i bruk. Blandt disse var også [[sentralperspektiv|sentralprojeksjoner]] med sentrum i [[Jorden]]s midte. Matematisk hadde de dermed samme form som for solurene og ble derfor omtalt som gnomiske projeksjoner.<ref name = Snyder> J.P. Snyder, [https://archive.org/details/Snyder1987MapProjectionsAWorkingManual/page/n177/mode/2up ''Map Projections - A Working Manual''], U.S. Geological Survey Professional Paper 1395, Washington D.C. (1987). Archive.org. </ref>