Redigerer Glomma (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Flomstein ved Fossum bro.jpg|thumb|left|Flomstein ved Fossum bru]]
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vestheim, Øivind | utgivelsesår = 1998 | tittel = Fløting gjennom århundrer: fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget | isbn = 8290660197 | utgivelsessted = Elverum | forlag = Norsk skogbruksmuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030903049 | side = 17}} </ref> Fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.

Vassdraget står for 10 TWh i årlig kraftproduksjon, som er ca. 7 % av vannkraftproduksjonen i Norge (138 TWh i 2015)<ref>{{Kilde avis|tittel=Elektrisitet|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar|besøksdato=2017-08-14|etternavn=|fornavn=|dato=30. november 2016|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>.

Glomma har blitt smittet av [[krepsepest]], og bestanden av [[edelkreps]] har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. [[Gjedde]], harr, [[ørret]], [[sik]], [[abbor]], [[mort]], [[brasme]], [[laue]], [[gjørs]], [[regnbueørret]] og [[lake (fisk)|lake]] er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.

Flomstein med merking av maksimal vannføring ved storflommene er reist på [[Norsk Skogmuseum]]. Den 31. mai 1995 gikk elva over sine bredder. Den 2. juni var elva 70&nbsp;cm over 1934-flommen og 61&nbsp;cm under [[Storofsen]]. Det står flomsteiner også ved [[Flisa]] og ved [[Fossum bru]] i [[Askim]].

''Se også'': [[Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)]]