Redigerer Global oppvarming (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Fil:James Hansen.jpg|mini|[[James Hansen]] var tidligere forsker ved [[NASA]], innenfor [[klimatologi]]. Han er en av de mest kjente klimaforskere, blant annet fordi han advarte mot global oppvarming allerede i 1980-årene.]]

I 1950 antydet forskning økende temperaturer, og i 1952 rapporterte en avis om «klimaendringer». Dette begrepet dukket opp neste gang i november 1957 i avisen ''The Hammond Times,'' som beskrev [[Roger Revelle]]s forskning på effektene av økende menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslipp på [[drivhuseffekten]]: «en storskala global oppvarming, med radikale klimaendringer som følge». Begge betegnelser ble bare brukt sporadisk frem til 1975, da Wallace Smith Broecker publiserte en vitenskapelig artikkel om emnet, kalt «Climatic Change: Er vi på randen av en tydelig global oppvarming». Uttrykket begynte da å komme inn i vanlig bruk, og i 1976 sa den sovjetiske klimaforskeren Mikhail Budyko at «en global oppvarming har startet», noe som ble gjort viden kjent.<ref name="Weart 27">{{cite web | first=Spencer R. | last=Weart | authorlink=Spencer R. Weart | title=The Discovery of Global Warming; The Public and Climate Change:  Suspicions of a Human-Caused Greenhouse (1956-1969) | website=American Institute of Physics | date=februar 2014 | url=http://history.aip.org/climate/public.htm#S2 | accessdate=12. mai 2015 }}, and [http://www.aip.org/history/climate/public.htm#M_27_ footnote 27] {{Wayback|url=http://www.aip.org/history/climate/public.htm#M_27_ |date=20150516054057 }}</ref> Andre studier, for eksempel en rapport fra [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]] i 1971, refererte til menneskelig påvirkning som «utilsiktet klimamodifikasjon», men en innflytelsesrik studie fra [[National Academy of Sciences]] fra 1979 ledet av Jule Charney etterfulgte Broecker i å bruke ''global oppvarming'' for stigende overflatetemperaturer, men beskrev de bredere virkningene av økt CO<sub>2</sub> som ''klimaendringer''.<ref name=nasacbaon>Erik Conway. [http://www.nasa.gov/topics/earth/features/climate_by_any_other_name.html «What's in a Name? Global Warming vs. Climate Change»] {{Wayback|url=http://www.nasa.gov/topics/earth/features/climate_by_any_other_name.html |date=20100809221926 }}, NASA, 5 December 2008</ref>

I 1986 og november 1987 ga klimaforsker [[James Hansen]] fra [[NASA]] vitnesbyrd i den amerikanske kongressen om global oppvarming. Det var økende hetebølger og tørkeproblemer sommeren 1988, og da Hansen vitnet i en høring i [[Senatet]] 23. juni, utløste han en verdensomspennende interesse for temaet.<ref name="Weart Hansen">{{cite web |first=Spencer R.|last= Weart | title= The Discovery of Global Warming; The Public and Climate Change: The Summer of 1988 | website=American Institute of Physics | date=februar 2014 | url=http://history.aip.org/climate/public2.htm#L_0575 | accessdate=12. mai 2015}}</ref> Han sa: «Global oppvarming har nådd et nivå slik at vi kan tillegge med en høy grad av tillit et årsak- og virkningsforhold mellom drivhuseffekten og den observerte oppvarmingen.»<ref>U.S. Senate, Committee on Energy and Natural Resources, «Greenhouse Effect and Global Climate Change, part 2» 100th Cong., 1st sess., 23 June 1988, p. 44.</ref> Den offentlige oppmerksomheten økte i løpet av sommeren, og ''global oppvarming'' ble den dominerende folkelige termen som vanligvis brukes både av media og i den offentlige debatten.<ref name=nasacbaon/>

I en artikkel fra NASA i 2008 om begrepsbruk har Erik M. Conway definert ''global oppvarming'' som «økningen i jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur på grunn av økende nivåer av klimagasser», mens ''klimaendringer'' er «en langsiktig endring i jordens klima, eller på en region av jorden.» Fordi effekter som for eksempel endrede nedbørmønstre og stigende havnivå sannsynligvis vil ha mer innflytelse enn temperaturen alene, mente han at ''globale klimaendringer'' var en mer vitenskapelig korrekt term, og i likhet med FNs klimapanel vil også NASAs nettside understreke denne bredere sammenhengen.<ref name=nasacbaon/>