Redigerer Glødehodemotor (avsnitt)

== Arbeidsprinsipp ==
[[Fil:Atlas_sylindertopp.JPG|thumb|Sylindertoppen på en «Atlas» motor]]
Sylindertoppen på motoren fungerte best ved et bestemt turtall, så turtallet ble ofte holdt mer eller mindre konstant, regulert av en sentrifugalregulator. Men tenningstidspunktet kunne likevel variere når belastningen og dermed temperaturen på glødehodet varierte. Om belastningen var for stor, kunne motoren stanse, og den startet igjen i feil rotasjonsretning. Dette hendte av og til om en kvelte motoren i en oppoverbakke. Om en hadde tilhenger på slep, kunne dette bevirke problemer om føreren ikke reagerte raskt nok, eller om bremsene var dårlige.

Glødehodemotorer arbeider etter Seiliger-Sabathé-syklusen og har etter måten lavt [[kompresjonsforhold]] (fra 3:1 til 7:1 var vanlig), så den termodynamiske virkningsgraden var ikke bedre enn på forgassermotorer. Høyere kompresjon kunne ikke benyttes, ettersom dette bevirket motorbank. Ufullstendig forbrenning førte ofte til lav [[virkningsgrad]].

De aller første glødehodemotorene  var [[firetaktsmotor]]er, men senere ble de fleste [[Totaktsmotor|totaktsmotorer.]]

Glødehodemotorerer kunne rotere i begge retninger, og denne egenskapen ble av og til benyttet for å spare reversgir. Lanz sine traktorer, for eksempel, hadde ikke reversgir, så for å reversere måtte en stoppe motoren og starte den i motsatt rotasjonsretning. Dette var også vanlig på båtmotorer. Det var også tilfellet for mange Lanz-etterlikninger.