Redigerer Gjesping (avsnitt)

== Gjespingens årsak ==
Dette fenomenet har fremdeles ingen vitenskapelig forklaring, noe som har sammenheng med gjespingens lave status blant medisinske forskningsområder; kun et fåtall forskere i verden vier sin tid til forskning på gjespingen. 

En seiglivet teori om årsaken til gjesping har vært at [[blodet]] trenger mer [[oksygen]], eller at det er for mye [[karbondioksid]] i blodet. En studie fra 2005 kunne imidlertid ikke dokumentere at gjesping hadde noen effekt på blodets oksygeninnhold. 

Gjesping hører tett sammen med at man strekker ut armer og overkropp. På engelsk er det et ord for dette, pandiculation. Begge fenomener øker [[blodtrykket]] og hjertefrekvensen. I løpet av en gjesp kan pulsen øke med opptil 30 prosent. Å kvele en gjesp gir ingen tilfredsstillelse. Det å gape vid åpen og samtidig strekke seg er sentralt for å få en tilfredsstillende gjesp. 

Når man er sliten eller trøtt, vil [[hjerne|hjernens]] indre temperatur stige, men ikke nok til å merkes. Ved å gjespe, strekkes musklene i ansiktet og man drar inn luft. Denne lufta hjelper til med å kjøle ned blodet i ansiktet og deretter avkjøler det hjernen. Vår hjerne er nesten som en [[datamaskin]], som opererer best ved en spesiell temperatur. En studie viser at folk som holdt en ispose mot pannen, gjespet mindre en de som ikke hadde.<ref>{{kilde www |url=http://www.epjournal.net/wp-content/uploads/ep0592101.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140421191943/http://www.epjournal.net/wp-content/uploads/ep0592101.pdf |arkivdato=2014-04-21 }}</ref> 

Det synes trolig at gjesping forekommer når man har behov for å holde seg våken eller øke [[konsentrasjonen]]. Sistnevnte kan forklare hvorfor mange idrettsutøvere gjesper like før konkurranser.

En nyere teori dreier seg om at gjesping brukes til regulering av kroppstemperatur. En annen teori er at gjesping styres av de samme [[nevrotransmitter]]ne som påvirker [[følelse]]r, humør, appetitt og andre fenomener.
Det er interessant at alle gjespingens karakteristika dekker seg med behovet for å trene kjeveleddene. Kraften i gjespet definerer endepunktene nøye, som også er kroppens uttrykk for andre ledd, som sett på maleriet. Siden treningen er viktigst for rovdyr, hvor munnen er hovedvåpenet, gjesper rovdyr oftere og tydeligere enn byttedyr. De sosiale uttrykkene ved gjespet, som smittsomhet, har nok da utviklet seg oppå gjespet som et tillegg.