Redigerer Gjentatt straffeforfølgning (avsnitt)

== Vilkår ==
Etter [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] skal en straffesak mot en borger (eller et foretak) avvises hvis en sak om det samme forhold mot det samme rettssubjekt tidligere er endelig avgjort i en straffesak i den samme stat. Begrepene «[[straff]]» og "straffesak" må tolkes i lys av reglene i Menneskerettskonvensjonen slik de er fortolket av [[Den europeiske menneskerettsdomstol]] (EMD). Det er ikke avgjørende om det nasjonale rettssystem har definert saken som en straffesak eller reaksjonen som straff. Man kan altså tenke seg at et forvaltningsvedtak avskjærer påtalemyndigheten fra å reise straffesak for det samme forholdet, eller at en avgjørelse i straffesak hindrer forvaltningen i å treffe et vedtak som rammer borgeren. 

I praksis er det viktig å merke seg at det ikke er tilstrekkelig for [[avvisning]] at sakene omhandler «straff» i konvensjonens forstand. I mange saker blir hovedproblemet om andre vilkår (endelig avgjort, samme forhold osv) er oppfylt. 

I Norge har [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] truffet avgjørelse i mange saker om dette spørsmålet, flere ganger i [[plenum]], og problemstillingene må anses som juridisk kompliserte.

Det er avgjørende om den nye saken dreier seg om "samme forhold" som den første. I mange saker har både [[Høyesterett]] og EMD lagt til grunn at samme faktiske handling kunne være forskjellige forhold, rettslig sett. Etter EMDs storkammerdom av 2009 i saken [http://cmiskp.echr.coe.int/tkp197/view.asp?item=1&portal=hbkm&action=html&highlight=zolotukhin&sessionid=54637268&skin=hudoc-en Zolotukjin mot Russland] er det på det rene at det avgjørende er om de to sakene dreier seg om samme faktiske forhold. [[Høyesterett]] har lagt det samme til grunn i en avgjørelse i 2010. [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article____22014.aspx?epslanguage=NO Rt. 2010 s. 72]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}