Redigerer Gjellestadskipet (avsnitt)

== Skipsfunnet ==

Radarbildene av haugen med spor etter Gjellestadskipet viser cirka 40 cm [[matjord]] øverst og én meter avtrykk av skipets nederste del under det.<ref name="NRK 2018-10-15"/> Skipsformen er omkring 20 meter lang og plassert sentralt i en rund skipsgrav.<ref name="NRK 2018-10-15"/> Medregnet [[stevn]]ene, som trolig forsvant da en pløyde ned haugen for å få mer åkerjord, kan Gjellestadskipet ha vært 23–24 meter langt.<ref name="NRK 2018-10-15"/> Det er usikkert om noe av treverket i skipet er bevart, men bildene kan tyde på at [[kjøl]]en og et par [[bordgang]]er i bunnen av skipet ikke er [[forråtnelse|råtnet]] bort.<ref name="NRK 2018-10-15"/> Formen på [[skrog]]et kan trolig rekonstrueres dersom en forsiktig og systematisk graver fram de gjenværende [[nagle|metallnaglene]] og nøyaktig kartlegger hvor båtsømmen ligger i jorda.<ref name="NRK 2018-10-15"/><ref>[https://www.nrk.no/ostfold/xl/er-det-egentlig-en-eneste-flis-igjen-av-vikingskipet_-1.14266411 nrk.no 19. 11. 2018: ''Er det egentlig en eneste flis igjen av vikingskipet?'']</ref>Skipet ser ut til å være et [[langskip]] bygd for roing, men kan ha ført [[seil]].<ref name="NRK 2018-10-15"/> Gjellestadskipet kan ellers minne om det 19 meter lange [[Tuneskipet]].<ref name="NRK 2018-10-15"/> Det er også uklart om denne haugen har vært plyndret eller om den fortsatt inneholder rester av gravgavene som ble hauglagt sammen med skipet og en eller flere døde.<ref name="NRK 2018-10-15"/> 

I 1968 og 1969 ble det gravd en sjakt inn i den ni meter høye Jellhaugen på Viksletta. Haugen, som er bygd over en naturlig knaus og er Nordens nest største gravhaug, ble da datert til 400- eller 500-tallet, til overgangen mellom [[folkevandringstiden]] (ca. 400–500/600 evt.) og [[merovingertiden]] (ca. 550–800 evt.).<ref name="Øst for folden">{{ Kilde bok | forfatter = Pedersen, Ellen Anne | utgivelsesår = 2003 | tittel = Øst for Folden | isbn = 8291932131 | isbn = 8291932182 | forlag = Østfold fylkeskommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011063006001 | side = 299-320}}</ref><ref name="NRK 2018-10-15"/> Skipsgraver er vanlig i hele [[yngre jernalder]] (ca. 550–1050 evt.), og Gjellestadskipet kan være fra merovinger- eller vikingtid (ca. 800–1050 evt.).<ref name="NRK 2018-10-15"/> 

En bit av kjølen ble hentet ut i 2019. Den ble datert til starten av vikingtiden i Norge – rundt år 793.<ref name="overtid">https://www.nrk.no/osloogviken/utgravningen-av-gjellestadskipet_-trefunn-pa-overtid-1.15247618</ref>

=== Arkeologisk oppfølging ===
Skipsfunnet på Gjellestad krever svært skånsom utgraving fordi eventuelle rester av treverk lett kan smuldre opp. Derfor har sesongene 2018 og 2019 gått med til flere undersøkelser med georadar for å få inntrykk av jordlagenes beskaffenhet med hensyn til variasjoner i jordens fuktighet, og få bedre detaljoversikt over skipsnagler og eventuelle andre beslag. Noen større utgraving skjedde ikke i 2019, men det ble antydet at en grunn tverrsjakt ville graves ut allerede i august/september for å finne ut mer om treverk kunne påvises.

Den 23. august 2019 ble arbeidet påbegynt, og i løpet av de følgende 12 dagene fant arkeologene blant annet spor etter forråtnet treverk. Den siste utgravingsdagen ble rester av kjølen funnet, i form av en noenlunde kompakt trebjelke. Denne var så smal at det kunne tyde på at Gjellestadskipet var dimensjonert for roing heller enn havseilas. Arkeologene tok prøver av treverket for å kunne bekrefte skipskjølens alder og tresort. Videre ble det tatt jordprøver i selve haugmassene for å kunne si noe om haugens oppbygging. Disse viser at haugen, på lik linje med eksempelvis Oseberg- og Gokstadhaugen er et komplekst byggverk, som er møysommelig konstruert
<ref name="Geofysiske og geoarkeologiske analyser av skipshaugen på Gjellestad. NIKU Oppdragsrapport 61/2020">{{ Kilde artikkel | forfatter = Gustavsen, Lars; Cannell, Rebecca; Nau, Erich | utgivelsesår = 2020 | tittel = Geofysiske og geoarkeologiske analyser av skipshaugen på Gjellestad | forlag = NIKU | url = https://www.researchgate.net/publication/342657471_Geofysiske_og_geoarkeologiske_analyser_av_skipshaugen_pa_Gjellestad_NIKU_Oppdragsrapport_612020}}</ref>. Som avslutning på utgravingene i 2019 ble grøfta gjenfylt med leire i påvente av en full arkeologisk undersøkelse. Videre arkeologiske undersøkelser ble påbegynt sommeren 2020 <ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/gjellestadskipet/ Gjellestadutgravingen]</ref>

=== Liknende skipsfunn ===
Forrige gang det ble funnet vikingskip i Norge, var da en oppdaget et svært rikt gravfunn i [[Oseberghaugen]] utenfor Tønsberg i [[1903]].<ref name="VG_15.10.2018"/> Gjellestadskipet ligner i størrelse på [[Osebergskipet]] fra dette funnet og på [[Gokstadskipet]] og [[Tuneskipet]], de to andre kjente skipsfunnene i [[Viken (historisk område)|Viken]] (Oslofjordområdet) som i dag er utstilt på [[Vikingskipshuset]] i Oslo. Disse skipene var store [[karv]]er bygd for både roing og seiling. Oseberg- og Gokstadfunnene i Vestfold var dekket av våt [[blåleire]], noe som bevarte det over tusen år gamle treverket uvanlig godt. 

* [[Osebergskipet]], et 22 meter langt langskip med mast, fra 820-tallet, funnet utenfor Tønsberg og utgravd 1904<ref>[https://snl.no/Osebergfunnet ''Store norske leksikon'' om Osebergfunnet]</ref>
* [[Gokstadskipet]], et 24 meter langt langskip med mast, fra slutten av 800-tallet, funnet utenfor [[Sandefjord]] og utgravd i 1880<ref>[https://snl.no/Gokstadfunnet ''Store norske leksikon'' om Gokstadfunnet]</ref>
* [[Tuneskipet]], et ca. 19 meter langt langskip med mast, fra ca. 900 evt., funnet mellom [[Sarpsborg]] og [[Fredrikstad]] i 1867 <ref>[https://snl.no/Tuneskipet ''Store norske leksikon'' om Tuneskipet]</ref>

Restene etter [[Klåstadskipet]], et lasteskip fra 998 evt. som havarerte og ikke ble hauglagt, ble funnet i dagens [[Larvik kommune]] i 1893 og utgravd i 1970.<ref>[https://snl.no/Klåstadskipet ''Store norske leksikon'' om Klåstadskipet]</ref> Det er utstilt i [[Slottsfjellsmuseet]] i Tønsberg.