Redigerer Gjøvik (avsnitt)

== Geografi ==
Gjøvik kommune består av fire hovedområder: Gjøvik by og de tidligere [[herred]]ene (landkommunene) [[Vardal]], [[Snertingdal]] og [[Biri]], som i 1964 ble slått sammen til Gjøvik kommune.

I det tidligere Vardal herred ligger tettstedene [[Hunndalen]] og [[Bybrua (Gjøvik)|Bybrua]] (Hunndalen regnes i dag som del av tettstedet Gjøvik). I [[Snertingdal]] ligger tettstedet «Snertingdal sentrum» og på [[Biri]] ligger tettstedet «Biri sentrum». Nesten midt i kommunen ligger området [[Redalen]].

Kommunens areal er 672,16&nbsp;km², hvorav 490&nbsp;km² (73&nbsp;%) er skogareal, 68,458&nbsp;km² (10&nbsp;%) er dyrket jord og 40,55&nbsp;km² (6&nbsp;%) er vann.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gjøvik kommune|tittel=Fakta om landbruket i Gjøvik|publikasjon=Oppdatert 2.4.2014|url=http://www.div.gjovik.kommune.no/landbruk/fakta.htm|dato=|språk=|doi=|isbn=|issn=|pmid=|wsid=|kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>.

=== Natur og topografi ===
Mesteparten av Gjøvik utgjøres av tre dalfører som strekker seg omkring 2-3 mil vestover fra Mjøsa. Biri og Biri Øverbygd langs elva Vismunda, Snertingdal og Redalen langs Kjerringelva, Storelva og Stokkelva - og Vardal med Hunndalen og Gjøvik By langs Ålstadelva, Vesleelva og Hunnselva. Mellom disse dalene er det skogkledde åser. Nord for dalene ligger [[Biristrand]] langs Mjøsa.

Gjøvik jernbanestasjon ligger 129,2 m over havet, tidligere markert med et skilt (Presisjonsnivellement) nederst på veggen ved sørøstre hjørne av stasjonsbygningen, omtrent i høyde med perrongen. Gjøviks høyeste punkt er den laveste av to topper på [[Ringsrudåsen]], 837 moh., på åsen mellom Biri Øverbygd og Øvre Snertingdal, på grensen mot Nordre Land.

=== Befolkning og demografi ===
En person fra Gjøvik kalles «gjøvikenser». Antall innbyggere i Gjøvik kommune var {{formatnum:29677}} per 1. april 2014. 1. januar 2015 var innbyggertallet økt til {{formatnum:30063}}. Størstedelen av innbyggerne i kommunen bor i Gjøvik by. [[Tettsted]]et Gjøvik hadde {{tettsted|1511}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}. Dette gjør Gjøvik til den nest største av Mjøsbyene, etter Hamar. Gjøvik og Hamar er jevnstore når det gjelder befolkning innen de respektive kommunenes grenser.

=== Bydeler ===
Gjøvik by kan deles i flere bydeler/boligområder som i stor grad følger [[Hunnselva]]s løp. Sosialt og geografisk er det imidlertid [[bydeler på Gjøvik|tre hoveddeler]] av byen som utmerker seg. [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] (nord for Hunnselva) består av de viktigste områdene i [[Gjøvik sentrum]] i tillegg til villaområdene ved bystrøkene Hunn og Tranberg. Denne bydelen har tradisjonelt huset borgerskapet i de sentrumsnære områdene nord for bysentrum. [[Sørbyen]] har tradisjonelt vært tilhold for arbeiderfamiliene som var sysselsatt i de mange store industribedriftene på og omkring Gjøvik. Dette er boområder ved Tongjordet, Kallerud og Kopperud, og Vindingstad. [[Hunndalen]] er en forstad som vokste opp rundt Mustad Fabrikker og Totens cellulosefabrikk – og etter hvert har vokst sammen med Gjøvik og blitt en vesentlig del av byen. Nordvest for byen ligger grendene Bybrua og Tobru fra gamle Vardal kommune. Befolkningssammensetningen i bydelene har i stor grad forandret seg de siste tiårene, og det tradisjonelle bosettingsmønsteret er betydelig endret.[[Fil:Gjøvik panorama.jpg|thumb|centre|950px|Gjøvik by panorama]]
[[Fil:Herredsgrenser Gjøvik kommune før 1964.jpg|thumb|Gjøvik kommune før 1964.]]
[[Fil:Gjøvik sett fra Bergstoppen.JPG|thumb|Gjøvik by sett fra Bergstoppen.]]
[[Fil:020515-Snertingdal.jpg|right|thumb|Snertingdal sett fra Pinsberget. {{Byline|Rolf Steinar Bergli}}]]

=== Klima ===
{| class="wikitable"
! Normaler 1960–1990<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no''] {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>
! style="width: 3em;" | Jan
! style="width: 3em;" | Feb
! style="width: 3em;" | Mar
! style="width: 3em;" | Apr
! style="width: 3em;" | Mai
! style="width: 3em;" | Jun
! style="width: 3em;" | Jul
! style="width: 3em;" | Aug
! style="width: 3em;" | Sep
! style="width: 3em;" | Okt
! style="width: 3em;" | Nov
! style="width: 3em;" | Des
! style="width: 3em;" | Hele året
|-----
| Temperatur Gjøvik 150 moh. (°C)
| style="text-align: right;" | −7,5
| style="text-align: right;" | −7,9
| style="text-align: right;" | −2,6
| style="text-align: right;" | 2,6
| style="text-align: right;" | 9,1
| style="text-align: right;" | 14,0
| style="text-align: right;" | 15,4
| style="text-align: right;" | 14,4
| style="text-align: right;" | 9,5
| style="text-align: right;" | 5,0
| style="text-align: right;" | −1,0
| style="text-align: right;" | −5,4
| style="text-align: right;" | 3,8
|-----
| Nedbør Gjøvik 150 moh. (mm)
| style="text-align: right;" | 44
| style="text-align: right;" | 35
| style="text-align: right;" | 37
| style="text-align: right;" | 37
| style="text-align: right;" | 47
| style="text-align: right;" | 69
| style="text-align: right;" | 78
| style="text-align: right;" | 83
| style="text-align: right;" | 73
| style="text-align: right;" | 74
| style="text-align: right;" | 61
| style="text-align: right;" | 46
| style="text-align: right;" | 684
|-----
| Nedbør Biri 190 moh. (mm)
| style="text-align: right;" | 45
| style="text-align: right;" | 34
| style="text-align: right;" | 38
| style="text-align: right;" | 37
| style="text-align: right;" | 57
| style="text-align: right;" | 71
| style="text-align: right;" | 87
| style="text-align: right;" | 91
| style="text-align: right;" | 86
| style="text-align: right;" | 89
| style="text-align: right;" | 70
| style="text-align: right;" | 49
| style="text-align: right;" | 754

|}
[[Fil:Gjøvik sett fra mjøsisen en soldag.JPG|thumb|Gjøvik sett fra Mjøsisen. Hovdetoppen ses til høyre.]]
[[Fil:Fastland med Hovdetun vandrerhjem, Gjøvik.JPG| thumb |[[Fastland badeanlegg]] er en favoritt på varme sommerdager.]]
[[Fil:Gjøvik Gård våningshus.jpg| thumb|[[Gjøvik gård]], parken midt i Gjøvik sentrum.]]

=== Gjøvik-regionen ===
Gjøvik inngår i et regionalt samarbeid med kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Regionen har fått navnet Gjøvik-regionen etter den største byen, Gjøvik, men betegnelsen GLT-regionen brukes også. Fra 2005 har det også vært diskutert kommunesammenslåing mellom Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten (og Søndre Land.)

=== Bymiljø ===
Et sentralt element i bymiljøet er Hunnselva, som også er grunnlaget for byens tidlige industriutvikling. Midt i byen, på sletta nær elvas utløp i Mjøsa, ligger [[Gjøvik gård]] med parkanlegg. Lengre opp, like vest for [[Hovdetoppen]] ligger Bassengparken. Bassengparken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Sogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og [[paviljong]]. Parkens funksjon som [[folkepark]] ble noe mindre etter at Alf Mjøen skjenket Gjøvik gård til kulturformål. Siden 2006 har teaterkompaniet Norsk Sceneskrekk spilt [[Thorbjørn Egner]]s familieforestilling ''Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen'' som [[vandreteater]] i Bassengparken, for tusenvis av besøkende hvert år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visit-innlandet.no/opplevelser/hakkebakkeskogen-pa-gjovik-p1586533|tittel=Hakkebakkeskogen på Gjøvik - Barn/familie, Gjøvik - Se og gjøre|besøksdato=2020-07-21|forfattere=|dato=2020|språk=nb-NO|verk=Visit Innlandet|forlag=|sitat=På grunn av korona pandemien blir dessverre dyrene i Hakkebakkeskogen ikke å se i 2020. Men GJETT om de gleder seg til å se deg i 2021! {{!}} I over 10 år på rad har Norsk Sceneskrekk spilt Torbjørn Egners klassiker «Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» som vandreteater på Gjøvik. Du møter alle de kjente og kjære karakterene fra Torbjørn Egners univers i idylliske omgivelser i Bassengparken i Gjøvik.|arkiv-dato=2020-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200722055745/https://www.visit-innlandet.no/opplevelser/hakkebakkeskogen-pa-gjovik-p1586533|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.radiototen.no/innslag/hakkebakkeskogen-avlyser-i-2020/4068/|tittel=Hakkebakkeskogen avlyser i 2020|besøksdato=2020-07-21|forfattere=|dato=2020-05-05|etternavn=Alexander Bryntesen|språk=nb-NO|forlag=Radio Toten|sitat=For første gang siden 2006 blir det ikke spilt Hakkebakkeskogen på Gjøvik i sommer.}}</ref>

Like ved, på nordsiden av Hovdetoppen, ligger Fastland badeanlegg med blant annet stupetårn og skjermet gruntvannsområde. I samme område finnes også tennisbaner og alpinanlegg på Hovdetoppen. Litt nærmere Mjøsa ligger Gjøvik stadion.

På nordsiden av byen finner vi Bergstoppen og Tranbergtoppen.[[Fil:Kart over Gjøvik (1890).jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Gjøvik by fra 1890]]
[[Fil:Gjøvik tettsted 2005.jpg|thumb|Gjøvik [[tettsted]], slik det er avgrenset av [[Statistisk sentralbyrå]] i 2005]]