Redigerer Giovanni Gabrieli (avsnitt)

== Biografi ==
Gabrieli ble mest sannsynlig født i Venezia. Faren kom fra byen [[Carnia]] og reiste til Venezia kort tid før Giovanni ble født. Giovanni studerte hos sin onkel, komponisten [[Andrea Gabrieli]], som også kan ha oppfostret sin nevø. Giovanni var en periode ved [[Albert V av Bayern]]s hoff i [[München]] for å studere hos [[Orlando di Lasso]], sannsynligvis var han her til 1579. I 1584 eller 1585 ble han [[organist|andreorganist]] i [[Markuskirken]] i Venezia, og etter sin onkels død i 1586 overtok han dennes posisjon som komponist og førsteorganist.

Etter onkelens død begynte Giovanni å utgi mye av musikken hans. Andrea publiserte lite selv, men Giovanni mente tydeligvis at musikken hans var god nok til å utgis, og har derfor æren for at mye av onkelens musikk er bevart.

Gabrielis karriere skjøt fart etter at han tok en tilleggspost ved ''Scuola Grande di San Rocco''. I likhet med postene ved [[Markuskirken|San Marco]] beholdt han denne livet ut. San Rocco var den mest prestisjefylt og velstående av alle venetianske broderskap, og hadde nest etter Markuskirken det største musikkmiljøet. Mye av Gabrielis musikk ble skrevet for San Rocco, men det meste skrev han nok for San Marco.

Markuskirken var en av tidens ledende musikalske institusjoner og Gabrielis virke der gjorde han til en av de mest betydningsfulle komponister i Europa. Hans innflytelsesrike ''Sacrae symphoniae'' (1597) skapte slik furore at det kom komponister fra hele Europa til Venezia for å studere hos ham. Han fikk tydeligvis elevene sine til å studere [[madrigal]]er med det samme, for i tillegg til den grandiose venetianske flerkors-stilen tok de også med seg den mer intime madrigalstilen. [[Heinrich Schütz]] og andre hjalp til å overføre impulser fra den tidlige barokkmusikken til Tyskland, en trend som fikk stor betydning for musikkhistorien framover. Den tyske barokken som kulminerte med [[Johann Sebastian Bach]]s musikk var grunnlagt på denne sterke venetianske tradisjonen.

Etter ca. 1606 ble Gabrieli stadig sykere og man begynte å utnevne assistenter til oppgaver han ikke lengre kunne utføre. I 1612 døde han av komplikasjoner etter [[nyrestein]].