Redigerer Giovanni Battista Pergolesi (avsnitt)

== Liv og virke ==
Pergolesi<ref>Familienavnet var Draghi, bestefaren Francesco kom fra [[Pergola (Marche)|Pergola]].</ref>  fikk sin første musikkundervisning av Francesco Santi, kapellmester ved domkirken i hjembyen Jesi. I 1722 begynte han å studere ved ''Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo'' i [[Napoli]]. Hans viktigste lærere var [[Gaetano Greco]] og [[Francesco Durante]]. Man antar at han avsluttet sin studietid sommeren 1731 med en oppføring av kantaten ''La conversione di San Guglielmo d'Aquitania'' i klosteret San Agnello.

Umiddelbart etterpå fikk Pergolesi i oppdrag å skrive operaen ''Salustia'' til åpningen av karnevalstiden ved Teatro San Bartolomeo. [[Kastrat]]en Nicolino (Niccolò Grimaldi) var tiltenkt hovedrollen, men han syknet hen og døde i prøvetiden. Dermed ble premieren utsatt, og viste seg tilslutt å bli mislykket. Samme år ble Pergolesi [[kapellmester]] hos fyrsten Ferdinando Colonna Stigliano.

Oppføringen av den komiske operaen ''Lo frate innamorato'' 28. september 1732 i Teatro dei Fiorentini ble derimot en langvarig suksess. 29. november samme år rystet et ødeleggende [[jordskjelv]] Napoli, og byens ledere besluttet å holde en årlig bønnegudstjeneste i kirken Santa Maria della Stella hver 31. desember. [[Messe (musikk)|Messe]] i D-dur og det meste av Pergolesis vesperkomposisjoner ble sannsynligvis skrevet for denne  anledningen. Til keiserinnens fødselsdag 28. august 1733 skrev han operaen ''Il prigionier superbo''. Operaen inneholder det komiske mellomspillet ''[[La serva padrona]]'', som snart ble spilt over alt og ble musikkteaterets første repertoarstykke.

10. mai 1734 fulgte Pergolesi Stigliano til [[Roma]], der en slektning av hertug di Maddaloni Carafa utnevnte Pergolesi til sin kapellmester. På oppdrag av hertugen skrev Pergolesi den dobbeltkorige Messe i F-dur som ble oppført 16. mai 1734 i kirken San Lorenzo i Lucina.

Tilbake i Napoli ble hans nye opera ''Adriano in Siria'' oppført i Teatro San Bartolomeo i anledning den spanske dronningens fødselsdag 25. oktober 1734. Pergolesi måtte spesialskrive hovedrollen for stjernekastraten [[Caffarelli]] som sang seg til en stor suksess, men operaen som sådan falt gjennom. Pergolesi fikk et nytt oppdrag på operaen ''L'Olimpiade'' som hadde premiere i Romas ''Teatro Tordinona'' januar 1735. Ifølge samtidige beretninger støtte operaen på motstand, en misfornøyd tilskuer skal ha kastet en appelsin i hodet på komponisten<ref>[[André Ernest Modeste Grétry]] i sine memoarer – han refererte samtidige tilskuere.</ref>

Høsten 1735 fikk Pergolesi endelig en stor suksess med operaen ''Il Flaminio'' som ble oppført i Teatro dei Fiorentini i Napoli. En bemerkning i [[libretto]]en forstås slik at han på forhånd var blitt utnevnt som organist i det kongelige kapell i [[Napoli]]. Mens han arbeidet på kantaten ''Il tempo felice'' til fyrsten Raimondo di San Severos bryllup i desember 1735 ble han syk og måtte avbryte arbeidet. Pergolesi begav seg til badestedet Pozzuoli ved Napoli for å komme seg igjen. Der skrev han, sannsynligvis på oppdag fra ''Confraternità dei Cavalieri di S. Luigi di Palazzo'', det som skulle bli den siste komposisjonen han fullførte, den kjente ''Stabat Mater''. Pergolesi døde av tuberkulose den 16. mars 1736 og ble bisatt dagen etter i [[Fransiskaner]]klosteret i Pozzuoli.