Redigerer Gesta Normannorum Ducum (avsnitt)

== Bakgrunnen ==
''Gesta Normannorum Ducum'', pennført av William av Jumièges, ble det vesentlige verket til de normanniske historieskribentene, en av de mange som ble skrevet i [[propaganda]]hensikt for å glorifisere og rettferdiggjøre [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen av England]].<ref name="albu">Albu, Emily (2001): ''The Normans in Their Histories'', Woodbridge: The Boydell Press, s. 51</ref> William begynte å skrive på sitt verk på slutten av [[1050-tallet]] som en fortsettelse av Dudos ''De moribus'' før han tok en pause, og han vendte tilbake til skrivingen etter den normanniske invasjonen av England og den påfølgende erobringen i [[1066]], antagelig på direkte påtrykk og oppfordring fra hertug Vilhelm, nå konge av England.<ref name="albu"/> Den endelige versjonen av hans historie ble skrevet i hans [[Jumiègesklosteret|kloster ved Jumièges]] i tiden rundt 1070-1071.<ref>Houts, Elisabeth M.C. van (1981): «The Gesta Normannorum Ducum: a history without an end» i: Brown, R. Allen, red.: ''Anglo-Norman Studies III: Proceedings of the Battle Conference 1980'', Woodbridge: The Boydell Press, s. 106</ref>

I løpet av [[1100-tallet]] ble gjort innskytninger og tillegg i teksten, først av Orderic Vitalis, deretter av Robert av Torigni, som fortsatte fortellingen med å inkludere Henrik I av England.<ref>''The Gesta Normannorum Ducum of William of Jumièges, Orderic Vitalis and Robert of Torigni, Vol. I: Introduction and Books I-IV'' av Elisabeth M. C. van Houts, Se omtale Matthew, D. J. A.  (juni 1995): ''The English Historical Review'', '''110''' (437), s. 687</ref> I løpet av [[middelalderen]] ble Williams verk sirkulert i omfattende grad og lest av mange. Den var et vesentlig verk i de fleste klostre og ble hovedkilden som andre forfattere, særskilt [[Wace]] og [[Benoît de Sainte-Maure]], baserte sine historier på.<ref>Albu, Emily (2001): ''The Normans in Their Histories'', Woodbridge: The Boydell Press, s. 51-52</ref> Et vitnemål på verkets popularitet er at det er blitt bevart for ettertiden i 47 manuskripter.<ref name="albu"/>