Redigerer Germanske-SS Norge (avsnitt)

== Formål ==
[[Fil:Borrestevnet, sommeren 1941. (8617784525).jpg|thumb|[[Vidkun Quisling]], «føreren» i [[Nasjonal Samling]] (NS), ved Germanske SS Norges leirportal under «Borrestevnet» i [[Borre nasjonalpark]] 2. pinsedag 14. juni 1943. Partiets anknytning til heroisk, førkristen norgeshistorie skal ha støtt flere kristne og dempet utbredelsen på Vestlandet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407189 side 141]</ref>{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]

Germanske-SS Norge skulle være en ideologisk og kulturell organisasjon, som ifølge vedtektene skulle fungere som et «bindeledd mellom de germanske folk og lede oppbyggingen av det Storgermanske sambandet». Særlig Lie og Riisnæs håpet at Germanske SS Norge skulle overta nøkkelstillinger i samfunnet ved tysk seier i verdenskrigen og en overføring av makten til [[Vidkun Quisling]] og [[Nasjonal samling|NS]].
{{sitat|'''«Germanske SS Norge».'''
Søndag ble det i pressedirektoratet holdt en pressekonferanse, hvor sjefen for [[Norges SS]], minister Jonas Lie, meddelte at Føreren har gitt følgende partiforordning om «Germanske SS Norge.»

Den 21. mai 1941 ble «Norges SS» opprettet. I tillegg til de bestemmelser   som den gang ble gitt, fastsettes følgende:<br>
:1. Navnet «Norges SS» forandres til «Germanske SS Norge».<br>
:2. «Germanske SS Norge» er en [[nasjonalsosialistisk]] soldatorden som skal bestå av menn av [[nordisk]] [[ætt]] og [[livssyn]]. Den er en selvstendig underavdeling av [[Nasjonal Samling]] direkte underlagt NS's fører og forpliktet like overfor ham. Den er samtidig en avdeling av det [[Stor-Germanske SS]] og skal bidra til å vise de [[germanske folk]] vegen til en ny framtid og skape grunnlaget for et germansk fellesskap.<br>
:3. Følgende kan opptas i «Germanske SS Norge» såfremt de ellers fyller de alminnelige betingelser for opptakelse i SS:<br>
::a) mannlige medlemmer av Nasjonal Samling.<br>
::b) [[norske statsborgere]], som har tjent minst ett år i [[Waffen SS]] eller [[Den norske Legion]].<br>
::c) andre norske statsborgere såfremt Nasjonal Samlings generalsekretariat godkjenner opptakelsen.<br>
:4. Overgang fra de forskjellige underavdelinger og særorganisasjoner i NS til «Germanske SS Norge» eller omvendt kan skje i den utstrekning de nødvendige forutsetninger for dette er til stede. I hvert tilfelle må samtykke innhentes fra føreren for vedkommende særorganisasjon eller underavdeling før overføringen iverksettes.<br>
:5. Medlemmer av SS kan ikke samtidig stå i [[Rikshirden]] eller [[NSUF]]. Unntatt herfra er partitillitsmenn og førere i de nevnte særorganisasjoner.<br>
:::Oslo, den 21. juli 1942.<br>
:::'''[[Vidkun Quisling|Quisling]] (sign.)'''|Kunngjøring i avis<ref>[http://sno.no/files/documents/109095.pdf Kopi av Quislings kunnsgjøring om Germanske SS Norge (kopi etter Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie)]</ref>}}

Germanske SS Norge var ingen hemmelig organisasjon, men hadde kontakt med [[Sicherheitspolizei]] og [[Sicherheitsdienst]] og utførte oppgaver for disse enhetene for okkupasjonsmaktens undertrykkelsesapparat.

Internt på den norske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] siden opplevet mange at Germanske SS Norge var for tyskvennlig på bekostning av [[Nasjonal Samling]], noe som nok bygger på den [[pangermanisme|pangermanske]] tenkningen Germanske SS Norge var basert på. Sentralt stod de rasemessige forstillingene om å kjempe for de pangermanske idéene i den nasjonalsosialistiske [[ideologi]]en. Slik fremstod organisasjonen som et alternativt miljø til [[Nasjonal Samling]], noe som passet de [[Nasjonal Samling|NS]]-kritiske nasjonalsosialistiske miljøene godt, hvor en fant blant andre både [[justisminister]] Sverre Riisnæs og [[Hans S. Jacobsen]], som en tid var redaktør for Germanske SS Norges tidsskrift ''[[Germaneren]]''. Etter saken mot [[Gunnar Eilifsen]] ble imidlertid organisasjonen knyttet nærmere det offisielle maktapparatet.

Den pangermanske tanken hadde en viss medvind i de nasjonalsosialistiske miljøene i Norge, men etter det tyske nederlaget i [[slaget om Stalingrad]] og de senere tyske tilbakeslagene, svekket pangermanismen innen Nasjonal Samling. De pangermanske miljøene, blant annet i kretsene rundt GSSN og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'' ble i stedet en tydeligere nasjonalsosialistisk opposisjon til Quisling og Nasjonal Samling.<ref>[[Terje Emberland]] og Jorunn Sem Fure (red): ''Jakten på Germania'', s. 77-78, Humanist forlag 2009 ISBN 978-82-92-62254-4</ref>

GSSN ble delvis kompromittert i 1944, da det kom fram at det var planer om å fjerne NS fra ledelsen og lage en «ny» ledelse med medlemmer fra GSSN og [[Norsk-Tysk Selskap]]. Etter dette ble store deler av ledelsen skiftet ut med mer Quislinglojale medlemmer.
<ref name="NorgesLexi">{{Kilde www |url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g1.html#germanske-ss |tittel=NorgesLexi |besøksdato=2010-10-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090226110852/http://norgeslexi.com/krigslex/g/g1.html#germanske-ss |arkivdato=2009-02-26 |url-status=død }}</ref>