Redigerer Georges Dumézil (avsnitt)

== Liv og verk ==
Dumézils far var en klassisist og han ble således interessert i oldtidens språk i en ung alder – det har blitt sagt at han kunne lese ''[[Æneiden]]'' på [[latin]] da han var kun ni år gammel. I løpet av hans tid på den videregående skolen ble han påvirket av [[Michel Bréal]], en ledende fransk filolog som var bestefar til en av hans klassekamerater. På den tiden da han begynte å studere ved [[École normale supérieure]] i [[1916]], var han allerede godt i gang med å studere [[lingvistikk]] og klassikerne.

Dumézils studier ble avbrutt av [[den første verdenskrigen]]. Han ble innkalt og tjenestegjorde som artillerioffiser. Etter krigen gjenopptok han studiene og ble spesielt påvirket av [[Antoine Meillet]]. Han mottok sin doktorgrad i [[1924]] etter å ha skrevet en avhandling som sammenlignet felles opprinnelse for den [[Antikkens Hellas|greske]] [[ambrosia]] («gudenes føde») og en tilsvarende [[indisk]] navngitt drikke kalt ''amrita'', som etter sigende gjorde den som drakk udødelig. Avhandlingen ble kontroversiell ettersom en del av eksamensnemnden, som [[Henri Hubert]], mente at Dumézil hadde tatt seg friheter med fakta for å kunne sammenfatte en mer vakker tolkning – noe som han også senere ble kritisert for.

Da Dumézil følte at han ikke fant sin plass i den franske akademiske verden flyttet han til [[Tyrkia]] i [[1925]] for å undervise ved [[Universitetet i Istanbul]] og ble der en del av [[Kemal Atatürk]]s forsøk på å omdanne Tyrkia til en moderne, verdslig nasjon. Som et resultat lærte han seg tyrkisk og utviklet en interesse for ubychisk og reiste omfattende i [[Russland]], Tyrkia og i [[Kaukasus]]. Han ble en av de fremste franske ekspertene i [[kaukasiske språk]]. Han sammenlignet [[etruskisk språk]] med kaukasiske. I [[1931]] tok han en ny posisjon ved [[Uppsala universitet]] i [[Sverige]] som tillot ham å slipe sine kunnskaper i [[svensk]] som et [[germansk språk]] utledet fra [[indoeuropeisk]].

I [[1929]] utga Dumézil sitt verk ''Flamen-Brahman'', det første fullstendige uttrykk for hans trifunksjonelle hypostese, og tankene ble gjentatt i ''Mitra-Varuna'', kanskje hans mest tilgjengelige verk.

Dumézils innflytelse sted på midten av [[1930-tallet]] og i [[1935]] forlot han Uppsala for å ta imot en posisjon i komparativ indoeuropeisk religion ved det prestisjetunge [[École Pratique des Hautes Études]]. Han ble professor ved [[Collège de France]] i [[1949]] og endelig innvalgt til [[Académie française]] i [[1978]] takket være støtte fra hans kollega og medstudent i [[myte]]r, [[Claude Lévi-Strauss]]. I [[1984]] ble han belønnet med verdensprisen [[Cino Del Duca]], en betydelig internasjonal pris etablert i [[1969]].

Dumézil er også velkjent som mentor og veileder av mange unge franske forskere, eksempelvis hadde [[Michel Foucault]] fordeler av hans støtte da Dumézil sørget for at han fikk undervise i Uppsala tidlig i sin karriere.