Redigerer George B. McClellan (avsnitt)

== Tidlig liv og karriere ==
McClellan ble født i [[Philadelphia]] i [[Pennsylvania]] og var sønn av en fremtredende [[oftalmologi]]-kirurg, dr George McClellan, grunnlegger av [[Thomas Jefferson University|Jefferson Medical College]]. Mpr hans var Elizabeth Steinmetz Brinton McClellan, datter i en fremtredende familie i Pennsylvania, en kvinne kjent for sin «betydelige ynde og eleganse».<ref>Rowland, s. 259.</ref> Paret fikk fem barn, to jenter og tre gutter. George var barnebarn av [[Samuel McClellan]] fra [[Woodstock (Connecticut)|Woodstock]] i [[Connecticut]] som var general i [[den amerikanske uavhengighetskrigen|uavhengighetskrigen]]. Han gikk først på [[University of Pennsylvania]] i 1840 da han var 13 år og hadde bestemt seg for å studere jus. Etter to år endret han målsetting til militærkarriere. Med hjelp av sin fars brev til president [[John Tyler]] ble George tatt inn på [[United States Military Academy]] i 1842. West Point hadde gitt ham dispensasjon fra aldersgrensen på 16 år.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 3; Rafuse, s. 10, 27-28.</ref> 

På West Point var han en energisk og ambisiøs kadett, svært interessert i undervisningen til [[Dennis Hart Mahan]] og de teoretiske strategiske prinsippene til [[Antoine-Henri Jomini]]. Hans nærmeste venner var aristokratiske sørstatsfolk som James Stuart, [[Dabney Maury]], [[Cadmus Wilcox]] og [[A.P. Hill]]. Disse kjenningene gav McClellan hva han regnet som sans for sørlig tankegang, en forståelse av de politiske og militære implikasjonene i regionale forskjeller i USA som førte til borgerkrig.<ref>Rowland, s. 260; Rafuse, s. 36-36.</ref> Han ble uteksaminert i 1846 som nummer to av 59 kadetter. Han mistet førsteplassen til Charles Seaforth Stewart kun på grunn av dårlige tegneevner.<ref>Rowland, s. 260.</ref> Han fikk verv som midlertidig fenrik i [[US Army]]s [[ingeniørkorps]].<ref name="Eicher371">Eicher, s. 371.</ref> 

=== Den mexicansk-amerikanske krig ===
McClellans første stasjonering var i et ingeniørkompani som ble dannet ved West Point, men han fikk raskt ordre om å seile til [[den mexicansk-amerikanske krig]]. Han ankom nær munningen av [[Rio Grande]] i oktober 1846. Han hadde med seg en hagle med to løp, to pistoler, en sabel, et offiserssverd og en [[bowiekniv]]. Han klaget over at han hadde ankommet for sent til å ta del i den amerikanske seieren i [[slaget ved Monterrey]] i september. Under en midlertidig våpenhvile hvor styrkene til general [[Zachary Taylor]] avventet handling, ble McClellan rammet av [[dysenteri]] og [[malaria]] som holdt ham på sykehus i nesten en måned. Malariaen gav ham tilbakeslag i senere år, han kalte den sin «mexicanske sykdom».<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 14–15.</ref> Han tjenestegjorde som ingeniøroffiser under krigen og var ofte utsatt for fiendtlig beskytning, og han ble utnevnt til midlertidig løytnant etter [[slaget ved Contreras]] og [[slaget ved Churubusco]]. Etter [[slaget ved Chapultepec]] ble han forfremmet til kaptein<ref name="Eicher371" />. Han utførte rekognoseringsoppdrag for generalløytnant [[Winfield Scott]], en nær venn av McClellans far.<ref>Rafuse, s. 43.</ref>

McClellans erfaringer under krigen utviklet forskjellige holdninger som påvirket hans senere militære og politiske liv. Han lærte seg å sette pris på flankemanøvrene fremfor frontalangrepene som ble brukt av Scott i [[slaget ved Cerro Gordro]] og verdien av beleiringsoperasjoner ([[beleiringen av Veracruz]]). Han var vitne til Scotts suksess i å balansere politikk med militære saker, og hans gode forbindelser med sivilbefolkningen der han invaderte. Scott påla sine soldater og offiserer streng disiplin for å minimalisere skaden mot deres eiendom. McClellan utviklet også forakt for frivillige soldater og offiserer, særlig politikere som ikke brydde seg om disiplin og trening.<ref>Rafuse, s. 47-49; Rowland, s. 260-61; Sears, ''Young Napoleon'', s. 16-17.</ref>
=== Tjenestegjøring i fredstid ===
McClellan dro tilbake til West Point for å lede sitt ingeniørkompani som var tilknyttet akademiet for å trene kadetter i ingeniør-aktiviteter. Han kjedet seg i garnisonstjenesten i fredstid, selv om han nøt det sosiale livet. I juni 1851 ble han beordret til [[Fort Delaware]], et [[murverk]] under bygging på en øy i [[Delaware (elv)|Delaware]]-elva, 64 km nedover elva fra Philadelphia. Han ble i 1852 beordret til å melde seg for kaptein [[Randolph B. Marcy]] i [[Fort Smith (Arkansas)|Fort Smith]] i [[Arkansas]] for å fungere som nestkommanderende på en ekspedisjon for å oppdage kildene til [[Red River (elv)|Red River]]. Da de kom tilbake til sivilisasjonen den 28. juli, ble de forbauset da de oppdaget at de ble antatt å være omkommet. En sensasjonell fortelling nådde avisene som McClellan skyldte på «en gjeng skurker som forsøker å agitere i pionérområdet for å få arbeid av regjeringen på en eller annen måte.» Fortellingen hevdet at ekspedisjonen ble overfalt av 2000 [[comanche]]er og drept til siste mann.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 32–34.</ref>

McClellan publiserte høsten 1852 en manual om [[Bajonett (våpen)|bajonett]]-taktikker som han hadde oversatt fra den opprinnelige franske. Han fikk også en stilling i Department of Texas med ordre om å utføre oppmåling av elver og havner i [[Texas]]. Han deltok i 1853 i [[Pacific Railroad]]s oppmålinger, beordret av krigsminister [[Jefferson Davis]], for å velge en brukbar rute for den kommende [[transamerikanske jernbanen]]. McClellan målte opp den nordlige korridoren langs de 47. og 49. nordlige breddegradene fra [[St. Paul (Minnesota)|St. Paul]] til [[Puget Sound]]. Under dette oppdraget viste han sin tendens til ulydighet mot høyere politiske figurer. [[Isaac Stvens]], guvernør i [[Wahington-territoriet]], ble misfornøyd med McClellans prestasjon i å utforske pass gjennom [[Kaskadefjellene]]. McClellan valgte Yakima-passet uten nøye rekognosering, avslo guvernørens ordre om å lede en ekspedisjon gjennom det om vinteren og stolte på feilaktig informasjon om dybden på snøen i det området. Han klarte heller ikke å finne tre svært mye bedre pass i nærheten som til slutt ble brukt til jernbaner og motorveier. Guvernøren beordret at McClellan skulle levere inn loggbøkene fra ekspedisjonen, men McClellan nektet, antagelig på grunn av de flaue personlige kommentarene han skrev ned i disse.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 40–41.</ref> 

Han dro østover igjen og begynte å kurtisere Ellen Mary Marcy (1836&ndash;1915), datter til hans tidligere kommandant. Ellen, eller Nelly, avslo McClellans første frieri, et av ni hun fikk fra forskjellige beilere, inkludert hans venn fra West Point, [[A.P. Hill]]. Ellen aksepterte Hills frieri i 1856, men familien hennes godtok det ikke og han trakk seg tilbake.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 61.</ref>

McClellan ble i juni 1854 sendt på et hemmelig rekognoseringsoppdrag til [[Santo Domingo]] på ordre fra Jefferson Davis. Han vurderte den lokale forsvarskapasiteten for ministeren. Informasjonen ble ikke brukt før 1870, da president [[Ulysses S. Grant]] mislyktes i et forsøk på å annektere [[Den dominikanske republikk]]. Davis begynte å behandle McClellan nesten som en protesje, og hans neste oppdrag var å vurdere de [[logistikk|logistiske]] evnene til forskjellige jernbaner i [[USA]], igjen med et øye mot planlegging for en transkontinental jernbane.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 43–44.</ref> I mars 1855 ble McClellan forfremmet til kaptein og tilknyttet 1. amerikanske kavaleriregiment<ref name="Eicher371" />. 

På grunn av hans politiske forbindelser og at han mestret [[fransk]], fikk McClellan oppgaven med å være en offisiell observatør av de europeiske hærene i [[Krimkrigen]] i 1855. Han reiste mye og omgikk de høyeste militære kommandantene og kongefamiliene. McClellan observerte [[beleiringen av Sevastopol (1854)|beleiringen av Sevastopol]]. Da han kom tilbake til USA i 1856, ba han om en tjenestegjøring i Philadelphia for å forberede sin rapport som bestod av kritisk analyse av beleiringen og en lengre beskrivelse av organiseringen av de europeiske hærene. Han skrev også en manual om [[kavaleritaktikk]] som var basert på russiske kavalerireguleringer. En ting som observatørene ikke klarte å legge merke til, inkludert McClellan, var at de ikke forklarte viktigheten som [[riflet muskett|riflede musketter]] i Krimkrigen og hvordan de krevde fundamentale taktikkendringer for den kommende borgerkrigen.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 46–49.</ref>

Hæren adopterte McClellans kavalerimanual og også hans utforming av en [[sal (hest)|hestesal]], «[[McClellan-salen]]», som han hevdet å ha sett brukt av [[husar]]er i [[Preussen]] og [[Ungarn]]. Den ble standard så lenge USAs hestekavaleri eksisterte og er fremdeles brukt i seremonier.<ref>Salen var faktisk mer sannsynlig basert på spansk tresal, av mexicansk opprinnelse, som hadde vært i bruk en stund i USA.</ref>
=== Sivil karriere ===
[[Fil:McClellan+Wife.jpg|thumb|George B. McClellan og Ellen Mary Marcy McClellan]]
McClellan sa opp fra sitt verv den 16. januar 1857. Han utnyttet sin erfaring med vurdering av jernbaner og ble sjefsingeniør og visepresident av [[Illinois Central Railroad]] og president av [[Ohio and Mississippi Railroad]] i 1860. Han presterte godt i begge jobber og ekspanderte Illinois Central mot [[New Orleans]] og hjalp Ohio and Mississippi til å komme seg fra [[panikken i 1857]]. Til tross for sine suksesser og lukrative lønn på $10 000 per år, var han frustrert over å være sivilt ansatt og fortsatte å studere klassisk militærstrategi. Under [[Utah-krigen]] mot [[De siste dagers hellige|mormonern]] vurderte han å slutte seg til hæren igjen. Han vurderte også tjenestegjøring som [[filibuster]] til støtte for [[Benito Juárez]] i [[Mexico]].<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 56.</ref>

Før utbruddet av borgerkrigen ble McClellan aktiv i politikken og støttet kampanjen til [[Det demokratiske parti|demokraten]] [[Stephen A. Douglas]] i [[Presidentvalget i USA 1860|presidentvalget i 1860]]. Han hevdet å ha beseiret et forsøk på valgfusk fra [[Det republikanske parti (USA)|republikanerne]] ved å beordre forsinkelsen av et tog som fraktet menn som skulle stemme ulovlig i et annet fylke, noe som gjorde at Douglas vant fylket.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 59.</ref>

McClellan ble i oktober 1859 igjen i stand til å gjenoppta sin kurtise av Ellen Marcy, og de giftet seg i Calvary Church i [[New York City]] den 22. mai 1860.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 63.</ref>