Redigerer Georg Sverdrup (avsnitt)

== Bakgrunn og utdanning ==
Sverdrup ble student i 1789. Han oppholdt seg 9 år i København, og ble uteksaminert som  [[filolog]] med [[embetseksamen]] fra [[Københavns Universitet]] i [[1798]]. Etter dette oppholdt han seg 1,5 år i [[Göttingen]].<ref name=":0">[https://runeberg.org/dbl/17/0022.html Dansk Biografisk Leksikon] via Runeberg, lest 19. juni 2016.</ref>

I 1799 ble han overlærer ved Katedralskolen i Oslo, og i 1803 ble han overlærer i København. Han ble professor i [[gresk]] ved Københavns universitet fra [[1805]], og ved det nyopprettede [[Universitetet i Oslo]] fra [[1813]], og professor i [[filosofi]] [[1831]]&ndash;[[1841|41]]. Etter at han flyttet til Norge publiserte han ikke noen vitenskapelig arbeider av betydning.<ref name=":0" /> Ved universitetet var han tilhenger av klassisk dannelse for eliten og med vekt på latin og gresk også i lavere skoleslag. Blant annet på grunn av dette synet var han ofte i strid med [[Niels Treschow]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/forskeren/humanister/toprof-afandresen-60307.html|tittel=Strid fra første stund: Universitetets to første professorer|besøksdato=19. juni 2016|forfattere=Anton Fredrik Andresen|dato=25. okt. 2012|forlag=}}</ref>

I perioden 1813 - 1815 bodde Sverdrup og hans kone Petronelle (født Treschow) i en leilighet i Toldbodgaten 28, hos skreddermester Schouw<ref>{{Kilde bok|tittel=Revolusjonens datter - Jakten på Elisabeth Sverdups historie|etternavn=Diesen|fornavn=Hilde|utgiver=Cappelen Damm A/S|år=2016|isbn=978-82-02-42257-8|utgivelsessted=Oslo|sider=189|kapittel=}}</ref>, før familien i 1815 fikk leie hele 1. etasje i Dronningens gate 11 (i dag lokalene til [[Fortidsminneforeningen]]).<ref>{{Kilde bok|tittel = De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus|etternavn = Holme (red.)|fornavn = Jørn|utgiver = Cappelen Damm|år = 2014|isbn = 978-82-02-44564-5|utgivelsessted = Oslo|sider = 170-173|kapittel = }}</ref> Under [[Slaget om København (1807)|bombingen av København i 1807]] tjenestegjorde han som kaptein i "livjægerne".<ref name=":0" />

Sverdrup var ansvarlig for stiftelsen av [[Universitetsbiblioteket i Oslo|det første norske universitetsbiblioteket]]. Universitetet i Oslo ble opprettet i [[1811]], men på grunn av [[Napoleonskrigene]] kunne han ikke motta de 50&nbsp;000 bøkene, som da befant seg i [[København]], tiltenkt det norske universitetsbiblioteket. Det tok ennå et år før regjeringen skaffet tilstrekkelige lokaler til samlingen, og biblioteket stod ferdig først i [[1828]], med totalt 90&nbsp;000 bind. Sverdrup var universitetsbibliotekar fra [[1813]] til [[1845]]. Stortinget bevilget ham full lønn i pensjon.<ref name=":0" /> 

Sverdrup bodde på byløkken Frydenlund i Aker og døde der i 1850.<ref>{{NBL|Georg_Sverdrup_-_1770–1850}}</ref>

Hans nevøer, sønner av broren Jakob, [[Johan Sverdrup]] og [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)]] var også politikere. Georgs søster, Elisabeth Sverdrup (1173-1865) var huslærer for sine nevøer Johan og Harald Ulrik. Elisabeth Sverdrup var selvlært innenfor flere akademiske fag og lærte seg dessuten tysk i København, og hun var sterkt påvirket av opplysningstidens ideer.<ref>{{Kilde www|url=http://agendamagasin.no/artikler/parlamentarismens-tante/|tittel=Parlamentarismens tante|besøksdato=2016-06-18|forfattere=Gjerdset, Gabrielle Legrand|språk=nb-NO|verk=Agenda Magasin}}</ref> [[Hilde Diesen]] mener det særlig var fra "tante Lise" at Johan Sverdrup fikk sine radikale ideer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kvinnen bak folkehelten|avis=Morgenbladet|url=https://morgenbladet.no/boker/2016/05/kvinnen-bak-folkehelten|etternavn=|fornavn=|dato=6. mai 2016|side=45}}</ref>