Redigerer Georg Herwegh (avsnitt)

== Biografi ==
Herweg ble født som sønn av krovert Ludwig Ernst og Rosina Katharina Märklin.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://personenlexikon.bl.ch/Georg_Friedrich_Rudolf_Theodor_Herwegh|tittel=Georg Friedrich Rudolf Theodor Herwegh – Personenlexikon BL|besøksdato=2021-10-02|verk=personenlexikon.bl.ch}}</ref> Han gikk på gymnasiet i [[Stuttgart]], latinskolen i Balingen og deretter klosterskole i [[Maulbronn]]. I 1835 ble han opptatt i Tübinger Stift og studerte teologi, men kom i konflikt med stiftets ledelse og ble utvist. I 1836 påbegynte han juridiske studier, men avsluttet disse i 1837. Deretter livnærte han seg som forfatter og kritiker for den jødiske forlegger August Lewalds tidsskrift ''Europa'' og som oversetter av [[Alphonse de Lamartine|Alphonse de Lamartines]] verker.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/pnd118550128.html|tittel=Herwegh, Georg - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-10-02|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref><ref name=":4">{{Kilde avhandling|forfatter=Heinz Kapp|tittel=Revolutionäre jüdischer Herkunft in Europa 1848/49|url=https://kops.uni-konstanz.de/handle/123456789/1490|dato=2006|utgiver=Konstanz : Hartung-Gorre}}</ref>

I 1839 kom han til å fornærme en adelig offiser på et [[maskeball]], ved at han nektet å hilse på ham. Han skulle straffes ved å bli tvangsrekruttert til et regiment i [[Ulm]]. Herwegh unndro seg straffen ved å flykte til [[Emmishofen]] i [[Sveits]]. Her levde han av sitt forfatterskap og litteraturkritiske arbeid, fremfor alt av sine bidrag til tidsskriftet ''Deutsche Volkshalle''. Disse bidragene ble i 1845 uten hans vitende utgitt under tittelen ''Gedichte und kritische Aufsätze aus den Jahren 1839 und 1840 (Dikt og kritiske artikler fra årene 1839 og 1840)''. I [[Zürich]] fikk han i løpet av perioden 1841–1843, støtte til å utgi ''Gedichte eines Lebendigen (Dikt av en levende)''. Diktene inneholdt en lidenskapelig frihetsretorikk, som ga håp til de tyske borgere som kjempet for demokratiske rettigheter. Diktene var sangbare og ble tonesatt av blant andre [[Franz Liszt]]. Diktene ble bannlyst i [[Preussen]], men førte likevel til at Herwegh ble berømt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.georgherwegh-edition.de/3.html|tittel=GEORG HERWEGH - Dichterleben|besøksdato=2021-09-27|verk=www.georgherwegh-edition.de|arkiv-dato=2021-09-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210927212033/http://www.georgherwegh-edition.de/3.html|url-status=død}}</ref><ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.herwegh-gymnasium.de/fachbereiche/deutsch/Herwegh.htm|tittel=Herwegh|besøksdato=2021-10-03|dato=2007-09-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070929221417/http://www.herwegh-gymnasium.de/fachbereiche/deutsch/Herwegh.htm|url-status=yes}}</ref>

Han ble redaktør av den opposisjonelle avisen ''Der dt. Bote aus der Schweiz (Den tyske budbærer fra Sveits).'' Hans reise til Tyskland i 1842 ble en triumfferd. Som bestselger ble han i nær sagt hver by tatt i mot med stands, festmåltider og fakkeltog. I Berlin traff han den skribent [[Emma Siegmund]]. Paret ble forlovet etter bare en uke. Hennes formue gjorde det mulig for ham å leve uten økonomiske bekymringer.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.projekt-gutenberg.org/autoren/namen/herwegh.html|tittel=Herwegh, Georg|besøksdato=2021-10-03|verk=www.projekt-gutenberg.org}}</ref>

Den 19. november 1842, kort tid etter forlovelsen, ble Herwegh uten forvarsel hentet til den prøyssiske kongen, [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm IV]]. Kongen ønsket å vise den revolusjonære dikter sin overlegenhet. Han uttrykte blant annet at «Jeg vet vi er fiender, men jeg må gjøre det jeg må, og vi skal være ærlige fiender!». «Jeg ønsker av mitt hjerte at De endrer dem ('ich wünsche Ihnen von Herzen einen Tag von Damaskus') og De vil gjøre det storartet.». Da kongen på denne måten hadde avsluttet samtalen, skulle gjesten etter etiketten bøye seg, og gå ut. Herwegh tillot seg i stedet en uhøflighet. Han fikserte blikket på kongen og uttrykte at «Sire, jeg kan ikke være en fyrstetjener!», og siterte dermed [[Friedrich Schiller|Schiller]]. Etikettebruddet tjente ikke til Herweghs fordel. Han fikk kritikk både for i det hele tatt å ha gått inn i audiensen, ble kalt for «underdanig revolusjonær» og kritisert for sitt «pinlige Schillersitat». Hans forestående ekteskap med Emma ble betegnet som et «jødisk pengeekteskap».<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://gutezitate.com/zitat/152509|tittel=Friedrich Schiller|besøksdato=2021-10-10|språk=de|verk=Gute Zitate}}</ref>

Etter å ha blitt utvist fra Preussen i 1842 og deretter Zürich i Sveits i 1843, fikk Herwegh oppholdstillatelse i kantonen [[Basel-Landschaft|Baselland]]. Emma hadde sluttet seg til ham i Zurich 23. februar 1843. Den 8. mars 1843 giftet de seg i nærvær av intellektuelle som [[Mikhail Bakunin]], [[Adolf Ludwig Follen]], Caroline og [[Friedrich Wilhelm Schulz|Wilhelm Schulz]]. Fra 1843 bodde paret i Paris, der de pleide omgang med blant andre forfatteren [[Heinrich Heine]] og ideolog [[Karl Marx]].<ref name=":0" /><ref name=":2" />

I februar 1848 utbrøt [[Februarrevolusjonen 1848|revolusjon i Frankrike]]. De tyske emigrantene i Paris valgte Herwegh som president for den republikanske komiteen og til politisk leder for Den tyske demokratiske legion. Under [[revolusjonen i Baden]] i 1848, kjempet han og hans kone på radikaldemokratenes side. De oppsøkte de radikale lederne [[Friedrich Hecker]] og [[Gustav Struve]], for å bistå dem i revolusjonskampen. Da württemburgiske tropper slo de revolusjonæres legion i kampene ved Niederdossenbach i april 1848, klarte ekteparet å rømme i [[eksil]] i Sveits, ved å kle seg som bønder.<ref name=":1" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=http://www.georgherwegh-edition.de/3.html|tittel=GEORG HERWEGH - Dichterleben|besøksdato=2021-09-30|verk=www.georgherwegh-edition.de|arkiv-dato=2021-09-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210927212033/http://www.georgherwegh-edition.de/3.html|url-status=død}}</ref>

I 1851 var han tilbake i Sveits der han arbeidet som journalist og oversetter. I tillegg drev han med naturvitenskapelige studier. I hans ''[[Salong (samling)|salong]]'' vanket blant andre komponisten [[Franz Liszt]], politikeren [[François Wille]] og arkitekten [[Gottfried Semper]]. Herwegh reiste i 1860-årene tilbake til Tyskland og sluttet seg til arbeiderbevegelsen der. I 1863 utnevnte politikeren [[Ferdinand Lassalle]] ham til fullmektig for [[Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein]]. Han skrev den nasjonale partisangen (tysk: Bundeslied) med det kjente verset ''Mann der Arbeit, aufgewacht (Arbeidsmann, våkne opp).'' I 1866 fikk han amnesti fra tyske myndigheter, og flyttet til [[Baden-Baden]]. Herwegh fordømte krigen i 1871 og anneksjonen av [[Alsace|Elsaß]] og [[Lothringen]]. Han hørte til de få tyskere som etter [[Tysklands samling]] i 1871, fremdeles holdt seg til de sosialistiske og republikanske ideer fra 1848. Herwegh døde i [[Lichtental]], i dagens [[Baden-Baden]]. Han ønsket ikke å bli begravet i [[Deutsches Reich]], men i det han kalte ''republikansk jord,'' i kommunen [[Liestal]] i kantonen [[Basel-Landschaft|Baselland]] i Sveits.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://hls-dhs-dss.ch/articles/028117/2006-08-30/|tittel=Herwegh, Georg|besøksdato=2021-09-26|språk=de|verk=hls-dhs-dss.ch}}</ref><ref name=":2" /><ref name=":3" />