Redigerer Georg Carstensen (avsnitt)

== Tivoli ==
I årene [[1835]]&ndash;[[1837]] reiste han i [[Spania]], [[Marokko]] og Alger. Via [[Paris]] var han [[1837]]&ndash;[[1838]] i [[USA]], og kom etter et opphold i [[England]] og [[Frankrike]] tilbake til København i [[1839]]. Der begynte han utgivelsen først av det litterær-artistiske tidsskrift ''Portefeuillen'' ([[1839]]&ndash;[[1841]]) og senere av ''Figaro'' (1841–1842). Bladenes abonnenter ble innbudt til store festaftener, hvor det var vakker belysning, utskjenking, [[musikk]] og til slutt [[fyrverkeri]], noe som skapte oppmerksomhet om tidsskriftene hans. [[H.C. Lumbye]] var kapellmester ved mange av festene, som enten foregikk i [[Kongens Have]], [[Classens Have]] eller på [[Christiansborg|Christiansborg Ridebane]]. Inspirert av festenes suksess, ba han kong [[Christian Frederik|Christian VIII]] om tillatelse til å oppføre en forlystelseshave, inspirert av [[London]]s såkalte [[Vauxhall]]s, på det gamle vollområdet. «Når folket morer sig, politiserer det ikke», argumenterte han, og det gjorde inntrykk på kongen. Carstensen fikk fra [[1843]] enerett i 5 år til i København eller en av byens forsteder å anlegge et såkalt Tivoli med navnet ''Kjøbenhavns Tivoli og Vauxhall'', og [[15. august]] [[1843]] åpnet [[Tivoli (København)|Tivoli]] sine porter for første gang. Carstensen hadde selv designet det meste av boder, paviljonger og restauranter, og kunne glede seg over en strålende mottakelse fra første dag. I dag er ingen av hans originale trebygninger bevart.<ref>Peder Bundgaard: ''København – du har alt'', forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4</ref>

I [[1847]] forsøkte han å gjenta suksessen, og åpnet et vintertivoli, som han kalte [[Casino (teater)|Kasino]], men det falt ikke heldig ut. Kasino gikk konkurs, men ble av andre omdannet til en folkelig teaterbygning, som i mange år var hjemsted for konserter, vaudeviller, [[revy]]er og annen underholdning. I [[1848]] deltok Carstensen i [[Første slesvigske krig|treårskrigen]] i Slesvig, og da han kom tilbake, ville Tivolis styre ikke la han gjeninntre i havens ledelse, sannsynligvis fordi de fant ham for drømmende og ute av stand til å innordne seg en solid daglig drift. Hans styrke var utviklingen av idéer, mens lønnsom drift av et aksjeselskap ikke var så viktig.
[[Fil:Alhambra Frederiksberg.gif|thumb|Alhambras hovedbygning]]