Redigerer Geografi (avsnitt)

== Geografiens historie == 
[[Fil:The Geographer.jpg|thumb|''Geografen'', maleri av [[Jan Vermeer]].]] 
Den første kjente kulturen som aktivt utviklet geografi som en vitenskap var [[antikken]]s Grekenland. For eksempel fortelles det om [[Anaximander]] fra [[Milet]] at han skal ha vært den første som omkring 550 f.Kr. tegnet et [[kart]] over jorden og havet. [[Herodotos]] fra Halikarnassos (484–424 f.Kr.) skrev et stort antall geografiske tekster. Også [[Klaudios Ptolemaios]] (cirka 100 til 175 e.Kr.) samlet topografisk informasjon og ga ut instruksjoner om hvordan kart burde tegnes. [[Romerriket|Romerne]] utviklet senere avanserte kartografiske teknikker da de utforsket nye områder. I [[middelalderen]] videreutviklet i første rekke [[araber]]ne [[Al-Idrisi|Muhammad al-Idrisi]], [[Ibn Battuta]] og [[Ibn Khaldūn]] teknikkene som var oppfunnet av grekerne og romerne, og utviklet også nye, egne teknikker. I [[Europa]] gikk interessen for geografien derimot tilbake. Vitenskapen ble holdt i live i [[Kina]] og [[Orienten]].

Først etter [[Marco Polo]]s oppdagelsesreiser økte geografiinteressen igjen i [[Europa]]. [[Oppdagelsestiden|De lange oppdagelsesreisene]] på 1500- og 1600-tallet gjenopplivet interessen for geografien, verden fikk mer detaljerte kart og flere teoretiske idéer. I den såkalte [[opplysningstiden]] ble geografi en anerkjent vitenskap. Geografien ble en etablert akademisk disiplin ved universitetene rundt om i Europa (blant annet i [[Paris]] og [[Berlin]]). Flere geografiske foreninger ble stiftet på 1800-tallet, blant annet den franske [[Société de Géographie]] i 1821<ref>{{Språkikon|fr|fransk}} [http://www.socgeo.org/index.html Société de Géographie, Paris, France]   {{Wayback|url=http://www.socgeo.org/index.html |date=20070207084008 }}. Besøkt 15. januar 2007.</ref>, den britiske [[Royal Geographical Society]] i 1830<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.rgs.org/AboutUs/about+us.htm About Us]   {{Wayback|url=http://www.rgs.org/AboutUs/about%2Bus.htm |date=20161018192946 }}. Royal Geographical Society. Besøkt 15. januar 2007.</ref>, det russiske geografiske selskap i 1845<ref>{{Språkikon|ru|russisk}} [https://archive.today/20120524183911/http://www.rgo.org.ru/ Русское Географическое Общество (основано в 1845 г.)]</ref> og de amerikanske [[American Geographical Society]] i 1851<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.amergeog.org/ The American Geographical Society]   {{Wayback|url=http://www.amergeog.org/ |date=20090412081904 }}</ref> og [[National Geographic|National Geographic Society]] i 1888<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.nationalgeographic.com/index.html National Geographic - Inspiring People to Care About the Planet]   {{Wayback|url=http://www.nationalgeographic.com/index.html |date=20081202124037 }}</ref>. Flere vitenskapsmenn som [[Immanuel Kant]], [[Alexander von Humboldt]], [[Carl Ritter]] og [[Paul Vidal de la Blache]] var delaktig i geografiens utvikling fra filosofisk til akademisk disiplin. 

[[George Perkins Marsh]] (1801–1882) påpekte allerede i 1864 at menneskenes innvirkning på Jorden har betydning for geografien. [[Élisée Reclus]] (1830–1905) utviklet sidegrenen [[sosialgeografi]] og [[Albrecht Penck]] (1859–1945) var avgjørende for etableringen av [[geomorfologi]]en. På 1900-tallet ble flere deldisipliner introdusert, fordelt på de to hovedgrenene [[naturgeografi]] og [[kulturgeografi]]. 

Siden 1960-tallet blir geografien stadig mer brukt som bakgrunn for politiske beslutninger, for eksempel for [[byplanlegging|by-]] og [[landskapsplanlegging]] eller i [[miljø]]spørsmål.