Redigerer Gengangere (avsnitt)

==Intensjon==
[[Fil:Winterhjelm_och_Lindberg.jpg|thumb|Charlotta Raa-Winterhjelm og August Lindberg som fru Alving og sønnen, den svenske oppsetningen i [[1883]].]]
Med ''Gengangere'' viser Ibsen hvordan [[borgerskap]]ets nedarvede meningsdannelser legger bindinger og stengsler for den frie livsutfoldelsen som har sønnen i huset, Osvald Alving, som sitt talerør. Under arbeidet med stykket skrev Ibsen til [[forlegger]]en [[Frederik Hegel]] i 
[[København]]: «Den sorte [[teologi|theologiske]] bande, som for tiden råder i det norske kirkedepartement, skal jeg ved lejlighed sætte et passende literært mindesmærke.» Her tenkte han nok på pastor Manders, som i hele sitt vesen fremstår som beskytter av datidens [[embetsmannsstaten|embetsmannsvelde]]. Men det kom til å bli fru Alvings opprør mot ektemann og samfunnsorden som gjorde størst inntrykk på publikum.<ref>Anne Marie Rekdal: «Ibsen, kvinnene og friheten» (s. 87), ''Peripeti.dk'')</ref>

Ibsen selv påstår i brev til [[Georg Brandes]] 3. januar 1882, at: «Den storm, der har rejst sig imod ''Gengangere'', var jeg forberedt på. Men jeg syntes ikke, jeg kunde tage noget hensyn dertil; det vilde have været fejghed.» Stykket som Ibsen omtalte som ''Et familjedrama i tre akter'' ble stemplet som et [[skandale]]skuespill, og ingen av de faste teatrene ville eller turde sette det opp. [[Herman Bang]] skrev at «Uærbødigheden og Dumheden kørte omkap, saa der blev Dyrtid paa [[skjellsord|Skældsord]] til [[Norden]]s største Aand», og Georg Brandes mente senere at «Den Modtagelse, som Stykket fik i Norge og Danmark, røbede, hvor langt Ibsen var forud for sin Tid». ''[[Dagsposten|Trondhjems Stiftsavis]]'' skrev «at man i enkelte rigtig «pene» Familier skal have slaaet Hovedet istykker paa Ibsens Byste.»<ref>{{kilde www| url=https://www.ibsen.uio.no/DRINNL_Ge%7Cintro_publication_reception.xhtml| tittel=Innledning til Gengangere| forfatter=[[Vigdis Ystad]]| språk=nb-NO| utgiver=[[Universitetet i Oslo]]}}</ref> For ''[[Et dukkehjem]]'' (1879) fikk han kritikk fordi Nora forlot ektemannen, nå viste han hvordan det gikk om en kvinne ''ikke'' forlot et skakkjørt ekteskap.

Til [[John Paulsen]] fortalte Ibsen under en regnfull spasertur i [[Berchtesgaden]] sommeren [[1880]] at han arbeidet på et nytt drama, «en familiehistorie trist og graa som denne regndag». Om plasseringen av stykket fortalte Ibsen til forfatteren Paul Lindau at han hadde  «''die Gegend von [[Bergen]] im Sinne gehabt''» (= hatt traktene ved Bergen i tankene). Handlingen foregår «på fru Alvings landeiendom ved en stor fjord i det vestlige Norge». Fra [[herregård]]en er det utsikt til fjorden, breen og fjelltindene, noe som kan lede tanken hen på [[Rosendal baroni]] som stemmer med den øvrige beskrivelsen i stykket, med [[dampskip]]sforbindelse til byen, post og [[landhandel]].<ref>[https://web.archive.org/web/20111110075617/http://www.ibsensregine.com/johnpaulsen.htm Kirsti Boger og Inge S. Kristiansen: «Bruddet mellom Ibsen og Paulsen - en pennefeide?»]</ref>

Stykket har både naturalistiske og realistiske trekk.