Redigerer Geit (avsnitt)

== Taksonomi ==
[[Fil:BurenziegenLimburg.jpg|miniatyr|venstre|[[Beite]]nde [[boergeit]]er, med sitt karakteristiske brune hode og store ører{{byline|Ziegler175, 2017}}]]
[[Fil:Κρι-κρι Δημοτικός Κήπος Χανίων 8279.jpg|miniatyr|venstre|''Kretageit'' kalles også ''kri-kri'' og minner om [[besoargeit]]. Det er en forvillet form av tamgeit{{byline||''C. h. cretica''}}]]
Nå vet man at den domestiserte geita mest sannsynlig nedstammer fra både [[besoargeit]] {{nowrap|(''C. aegagrus'')}} og [[skruegeit]] {{nowrap|(''C. falconeri'')}}. Man vet imidlertid ikke med hvilken andel hver av dem bidrar til denne tamformen, så derfor er det ikke praktisk å klassifisere geita som en underart av én av dem. Derfor blir geit nå oftere klassifisert som om den skulle være en selvstendig art.<ref name="Castelló (2016)"/>

Mange klassifiserer imidlertid geita som en underart av besoargeit, under det vitenskapelige navnet {{nowrap|''C. aegagrus hircus''}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Både kretageit {{nowrap|(''C. h. cretica'')}} og mallorcageit {{nowrap|(''C. h. majorcan'')}} ble derfor tidligere regnet som underarter av besoargeit, men nyere forskning viser at de er forvillede etterkommere av domestisert geit. Alle andre viltlevende former av [[sauer]] og [[geiter]] som finnes på øyer i [[Middelhavet|Middelhavsregionen]] er også forvillede etterkommere av tamdyr viser forskningen. Derfor klassifiseres disse forvillede formene, som ligner på besoargeit og skruegeit, nå som henholdsvis {{nowrap|''C. .h. aegagrus''}} og {{nowrap|''C. .h. falconeri''}}<ref name="Castelló (2016)"/> Noen mener også, at den nå utdødde sørøsteuropeiske geita {{nowrap|''C. prisca''}}, som skal ha hatt horn som ligner mange av dagens tamgeiter, kan ha vært en viktig bidragsyter til tamformen.<ref name="Thenius, Hofer & Presinger (1962)"/><ref name="Østbye, Vangen & Blix (2018)"/> Det er imidlertid uklart om ''C. prisca'' var en tidlig tamform eller ikke.<ref name="Thenius, Hofer & Presinger (1962)"/>