Redigerer Geir Hestmark (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
I 1979 tok Hestmark [[Magister|magistergraden]] i filosofi på en avhandling om de [[Ontologi|ontologiske]] kategoriene enhet og mangfold i tidlig gresk naturfilosofi. Avhandlingen het ''The One and the Many : a Study in Presocratic Philosophy.'' Hestmark var bare 21 år gammel da han leverte denne avhandlingen. 

Etter å ha avtjent verneplikten i Forsvaret i 1980 tok han hovedfag i 1987 og fikk graden [[Candidatus scientiarum|cand. scient.]]. I 1991 tok han [[Doctor scientiarum|doktorgraden]] ved Universitetet i Oslo (UiO) i biologi. Han har vært personlig forskningsassistent for [[Arne Næss]], [[Fulbright-programmet|Fulbright Fellow]] i filosofi ved [[Princeton University|Princeton University i USA]], og ansatt ved Institutt for filosofi og Historisk Institutt ved UiO. I 1995 fikk han professorkompetanse i vitenskapshistorie ved UiO, og i 1998 fikk han professorkompetanse i biologi ved UiO. 

Hans biografi om den norske geologen og nasjonsbyggeren [[Waldemar Christopher Brøgger (1851–1940)|Waldemar Christopher Brøgger]], ''Vitenskap og nasjon. Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905'' (1999) ble tildelt [[Fritt Ords honnør]] i 2000. Han har levert større bidrag til ''[[Vestens tenkere (bokverk)|Vestens Tenkere]]'' (1994), ''[[Norsk idéhistorie (bokverk)|Norsk Idéhistorie. Bd. 4. Vitenskapens Utfordringer]]'' (2002) og ''Norsk Polarhistorie Bd. 2. Vitenskapene'' (2004), samt over hundre artikler om [[økologi]], [[Evolusjonær systematikk|systematikk]], [[Evolusjonsteori|evolusjon]] og historie i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Som biolog har han særlig arbeidet i alpine strøk, blant annet med omfattende feltarbeid i Norge, i [[Andesfjellene]] og Alpene. Flere forskningsopphold ved Duke University, USA. I 2002 ble han innvalgt som medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], hvor han leder gruppen for vitenskapshistorie og vitenskapsteori. 

I 2017 utgav han en biografi om [[Jens Esmark]]: ''Istidens oppdager. Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden.''<ref>{{Kilde avis|tittel=Isens spor - bokanmeldelse av Geir Hestmarks "Istidens oppdager"|avis=Klassekampen|url=http://www.klassekampen.no/article/20170805/ARTICLE/170809976|besøksdato=2017-08-09|etternavn=Hverven|fornavn=Tom Egil|dato=2017-08-05|side=|sitat=}}</ref> Boken ble av en skandinavisk jury kåret til en av de ti beste skandinaviske sakprosabøker siden årtusenskiftet, nominert til Kritikerprisen og Språkprisen, og fikk terningkast seks av Dagbladets anmelder.<ref>{{Kilde avis|tittel=De ti beste sakprosabøkene|avis=[[Morgenbladet]]|url=https://morgenbladet.no/boker/2018/06/veivisere-til-verden-de-ti-beste-sakprosabokene|besøksdato=2018-06-05|etternavn=Farsethås|fornavn=Ane|dato=2018-06-01|side=|språk=nb|sitat=}}</ref> 

I 2018 utgav han en bok i Universitetsforlagets [[Hva er-bøkene|''hva er''-serie]] med kortfattet oversikt over økologifaget: ''Hva er økologi.'' Boken brukes blant annet som lærebok ved NMBU, Ås, og ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo''.''<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/klima-partner-universitetet-i-oslo/miljoforsker-tror-ikke-pa-oko-apokalypse/1230304|tittel=Miljøforsker tror ikke på øko-apokalypse|besøksdato=2019-06-03|forfattere=Bjarne Røsjø|dato=2018-09-04|språk=no|verk=forskning.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Til 75-årsjubileet for Norges frigjøring i 2020 utga han boken ''Lykkeskipet Bergensfjord. Verdenskrig og etterkrigsår 1939-1959'' om Nortraship-flåtens flaggskip, der hans farfar var maskinist og krigsseiler.<ref>{{Kilde www |url=https://frifagbevegelse.no/maritim-logg/derfor-ble-norges-viktigste-skip-under-krigen-kalt-lykkeskipet-6.158.762739.3a0571205b |tittel=Derfor ble Norges viktigste skip under krigen kalt «lykkeskipet» |utgiver=[[LO Media]] |verk=frifagbevegelse.no |dato=25. januar 2021 |besøksdato=15. september 2021}}</ref>

Hestmark fikk i 2023 Fægri-prisen for årets beste artikkel i det populærvitenskapelige tidsskriftet ''Naturen''.