Redigerer Gastone Mojaisky-Perrelli (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Gastone Mojaiskyi var født inn den adelige familien til en russisk ambassadør som hadde stått i [[tsar]]ens tjeneste. Han var sønn av Alceste Perrelli fra adelsfamilien Buonalbergo (som byen ble oppkalt etter) og Carlo, en advokat og kommunesekretær hvis familie hadde søkt tilflukt i Buonalbergo av politiske grunner og knyttet bånd til berømte familier i området, som familiene Perrelli, Mogavero, Cosentini og D'Amore, de to sistnevnte var opprinnelig fra [[Benevento]] og [[San Marco dei Cavoti]].<ref name=Jelardi>{{Cite news|title=Gastone Moiajsky Perrelli, l'arcivescovo che girò il mondo|last=Jelardi|first=Andrea|date=April 2008|work=Den|language=it|trans-title=Gastone Moiajsky Perrelli, the archbishop who traveled the world}}</ref>

I Buonalbergo ble Mojaisky oppdratt i sin families kristne tro; de h konverterte den katolske kirke etter Alceste Perrellis uventede død og den uventede Anna Mojaisky, Gastones søster, sin religiøse hengivenhet da hun til minne om moren bekjente at hun trådte inn i ordenslivet, avla klosterløfter og tok navnet søster Alceste før hun døde i ung alder i 1934.<ref name=Jelardi/>

Gastone Mojaisky ble oppdratt av stemoren Donna Emilia D'Amore. Etter å ha fullført studiene i [[Napoli]], bestemte han seg for å gå inn i prestedømmet. Han gikk inn på det pavelige seminar i Benevento og mottok sin [[soutane]] som seminarist den 14. november 1932 av erkebiskop [[Adeodato Giovanni Piazza]].<ref name=Jelardi/>

===Prest===
Gastone Mojaisky ble presteviet den 1. august 1937 i  kirken ''San Nicola di Bari'' i Buonalbergo, av erkebiskop [[Orazio Mazzella]].<ref name=review>{{Cite book|title=Revue des Ordinations Épiscopales (n. 97)|last=Bransom|first=Charles|language=fr|issue=1959}}</ref> Han ble senere uteksaminert fra [[Lateranuniversitetet]] der han studerte kanonisk rett, og fra [[La Sapienza]], hvor han studerte klassisk litteratur. Han tilføyde deretter sim mors etternavnet til sitt eget - '''Perrelli'''.<ref name=Jelardi/>

Han virket senere i Pavestolens diplomatiske tjeneste, blant annet som ''[[chargé d'affaires]]'' i [[Bolivia]] (1945–1946) og i [[Chile]] (1946–1947). Andre tidlige tjenestesteder var til [[Mexico]] og [[Sveits]], [[Cuba]] og [[Guatemala]]. Han talte fem språk flytende.

===Erkebiskop, apostolisk delegat til Britisk Vest-og Øst-Afrika===
I 1959 ble han utnevnt av [[pave Johannes XXIII]] til [[titulærerkebiskop]] av ''Amida'' og til [[apostolisk delegat]]. Han ble ordinert til biskop den 1. november 1959 av kardinal [[Domenico Tardini]]; medkonsekratorer var kurieerkebiskop [[Pietro Sigismondi]] og [[Vittorio Longo]], hjelpebiskop i [[Napoli]].

Fra 1957 til 1959 var han delegat til Britisk Vest- og Øst-Afrika. 

Fra 1959 til 1960 var han delegat i og formann for bispekonferansen for [[Belgisk Kongo]] og [[Ruanda-Urundi]].

Fra 1960 til 1962 var han apostolisk delegat i [[Kongo-Kinshasa]] og Ruanda-Urundi, og fra 1961 til 1962 var også den første lederen av Bispekonferansen i Kongo-Kinshasa (Kongo/Zaire).

Fra 1962 var han tjenestemann i [[Statssekretariatet for Den hellige stol]].  Han deltok i alle fire sesjoner av [[Andre Vatikankonsil]].

===Erkebiskop-biskop av Nusco===
I 1963 ble han utnevnt til biskop av Nusco med tittelen erkebiskop ''ad personam''. 
===Erkebiskop av Conza-Sant'Angelo dei Lombardi-Bisaccia===
I 1973 ble han også erkebiskop av Conza-Sant'Angelo dei Lombardi-Bisaccia. I disse rollene utmerket han seg for sin edle, viljesterke, strenge og oppreiste karakter. Den 18. november 1978, etter en opphetet konflikt med det lokale presteskapet, la han ned sine pastorale embeter og bodde i nærheten av helligdommen til ''Den Allerhelligste Frelser'' i Montella nærmest som eneboer. I 1978 aksepterte paven hans ønske om å trekke seg tilbake.

Fra midten av åttitallet flyttet han deretter til Napoli, for å hvile i kommuniitenen av [[vincentinerne]] i Via Vergini, og der døde han ved daggry den 5. mars 2008.