Redigerer Gammel-Tore og Loppa (avsnitt)

==Teksten==
<poem>
'''1.'''Titt æ i senga må ligge å snu mæ,
å itj får æ sova det einaste slag.
Loppa ho styre så at æ kan gru mæ
bit mæ det gjær ho både foran og bak.
Au au au, no bit ho i sida
dersom æ berre fikk fingran mine ti a
så skoill ho sjå ka ho hadde for det.

'''2.'''Lita og svart men så merkelig livlig,
hoppe og bokse som villaste geit.
Syg tur mæ blodet og gjer sæ så trivelig
at æ blir mager og ho får bli feit.
Au au au no bit på på ryggen
bit ho itj verre enn argaste myggen
vent berre du, du skal få det igjen.

'''3.'''Enn om æ kjøpt mæ litt pulver og droppa
rørte det sammen og lot ho det få,
på apoteket der har dem for loppa
der kan dem skikkerlig gi mæ ei råd.
Glad og fornøyet æ gjorde mæ ferdig
holdt lommetørkle det gjer en så verdig
ut i mi hand da æ huset fekk sjå.

'''4.'''Gomorra i dag kjære Svaneapoteker
æ kain itj få sova ei einaste natt
hit e æ kommen og på dæ æ peker
ber dæ om råd så æ søvnen får att.
Ja ja ja ja ja, men si meg min gode
smerter det for eller bak i Jers hode
først litt æ stussa, men svarte da så.

'''5.'''Svaneapotekar æ kain it forklare
aldeles nøye kor alsteds ho stekk,
men æ kan seie at smertan e rare
sprett opp i senga og sett i et skrik.
Her har du pulver derav må du tage
the-skeden fuld når du smerter vil jage
fireti øre koser det min mann.

'''6.'''Da æ kom heim klokka åtte om kvelden
pulver og teskje på bordet æ la,
kledde så tå mæ og smatt under fellen
lå der og venta så inderlig glad.
Au au au, der kjem ho å knip mæ
pass dæ no berre at du itj forgrip dæ
pulver på teskje i farten æ la.

'''7.'''Alt i fra halsen og heil ned i tåa
strødde æ pulver og smilte så feit,
kom no du stora og kom no du småa
appetitt har du det sikkert æ veit.
Au au au, ho beit likevel du
æ trur at æ trur at ho bit mæ ihjel du,
bit gjennom pulver og skinn på ein gong.

'''8.'''Dagen der etter så gikk æ og tenkte
korleis æ no skulle bære mæ åt,
mens æ på tanken min snudde og vrengte
va de itj lengt fra æ tok ti og gråt.
Da bort på veien en herre æ sansa
dyrlegen e det, holloi jau han stansa
han e den rette, men værre no slu.

'''9.'''Gomorra ærbødigst herr dyrlegedoktor,
du er rett en dannet og hyggelig mann.
Om enn du blant dyra er ansatt som vokter
av ussel og mislykket helbreder stand.
Men sei mæ du lærte vel både om grisen
og kua og lopper og kobben og nisen
den tida du leste som krøtterstudent.

'''10.'''Jeg har det travelt og må nok dessverre
påskynde gangen man venter meg visst,
vil dine husdyr ei maten fortære
eller har de seg på noget forspist?
Send meg kun bud og jeg skal dem kurere,
og du skal se dem seg hastig formere
når jeg har fået dem friske, farvel.

'''11.'''Kjære min doktor å gå itj i frå mæ,
la mæ få sei dæ korleis det e fatt.
Itj har æ ku, itj ein hest som kan dra mæ
bæreste loppa som rase kvar natt.
Skinnfellen æ bruke æ har inga dyne
sei mæ korleissen æ beisten kan tyne
så skal det halve ta skinnfellen du få.

'''12.'''Hør da min beste og gjør hva jeg siger
midlet det er både godt og probat.
Pynt deg og gå til de ugifte piker
fri og snart en kone du får deg fatt.
Som da om natten, la loppene komme
du kan deg fryde din tortur er omme
loppa seg liker på kjerringa best.

'''13.'''Ute og fri, nei så men om æ ville
sette mæ ut for all latter og spott,
trdive gong har det gått mæ så ille
tredive gong har æ nei ordet fått.
Dyrelegedoktor og svaneapotekar
kjem blott med fantord og gjer bære streker
det både loppa og æ har forstått.
</poem>