Redigerer Galerius (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
Galerius ble født i [[Sofia|Serdica]],<ref>«Maximianus Galerius in Dacia haud longe a Serdica natus», ''Eutropii Breviarum'' IX. 22.</ref> skjønt en del moderne forskere betrakter det strategiske stedet han bygde som palass oppkalt etter hans mor, [[Gamzigrad|Felix Romuliana]] ([[Gamzigrad]] i [[Serbia]]), er hans egentlige fødested.<ref name="barnes37">Barnes (1982): ''New Empire'', s. 37.</ref> Hans far var [[Trakere|traker]] og hans mor Romula var [[Dakia|daker]] som forlot [[Dacia]] grunnet angrepene fra den dakiske stammen karperne (''carpiani'').<ref name="Lactantius Persecutorum">Lactantius: ''de Mortibus Persecutorum'', 19</ref> Han tok i begynnelsen opp sin fars erverv som gjeter, derav hans etternavn Armentarius ([[latin]]: ''armentum'', «gjeteflokk»).

Han tjenestegjorde med utmerkelse som soldat under keiserne [[Aurelianus]] og [[Probus]], og i [[293]] ved etableringen av [[tetrarkiet]] ble han utsett som [[Caesar (tittel)|''cæsar'']] (kronprins og nestkommanderende) sammen med [[Konstantius I Klorus]], og fikk i ekteskap datteren til [[Diokletian]], Valeria (senere kjent som Galeria Valeria). På samme tid fikk han kommandoen over provinsene i [[Illyria]]. Etter noen år med krigføring mot [[sarmatere]] og [[gotere]] langs grensen av [[Donau]], overtok han kommandoen over legionene ved de østlige yttergrensene i Romerriket. Kort tid etter denne utnevnelsen ble Galerius sendt til sør i [[Aegyptus|Egypt]] for å kjempe mot stammer fra [[Nubia]] som angrep og forstyrret handelsrutene fra [[Nilen]] og til [[Rødehavet]] rundt byene [[Busiris]]<ref>[http://www.time-lines.co.uk/galerius-maximian-coins-23057-0.html «Galerius Maximian (AD 305 - AD 311)»] {{Wayback|url=http://www.time-lines.co.uk/galerius-maximian-coins-23057-0.html |date=20150907232311 |df=iso }}</ref><ref name="odahl59">Odahl, Charles (2010): [https://books.google.no/books?id=770uCgAAQBAJ&pg=PA59&lpg=PA59&dq=Busiris+%2B+Galerius&source=bl&ots=HrHPdQD3bh&sig=TBoqq_3uaRNJHyDvu91CjJq1UoM&hl=no&sa=X&ved=0CDIQ6AEwB2oVChMIr5nXsZj-xgIVpfdyCh0xSw5n#v=onepage&q=Busiris%20%2B%20Galerius&f=false ''Constantine and the Christian Empire''], Routledge, s. 59</ref> og [[Qift|Koptos]] (romersk: Justinianopolis).<ref>Rees, Roger (2004): ''Diocletian and the Tetrarchy'', Edinburgh University Press, s. 14, sitert i Leadbetter, William (2000): «Galerius and the Revolt of the Thebaid, 293/4» i: ''Antichthon'' '''34''', s. 82–94.</ref>

=== Krig med Persia ===
I [[294]] hadde [[Nerseh av Persia|Nerseh]], en sønn av [[Sjahpur I av Persia|Shapur I]], som hadde blitt forbigått i å arve [[Sasanideriket]], kommet til makten i det persiske kongeriket. Nerseh hadde antagelig forsøkt å myrde [[Bahram III av Persia|Bahram III]], en ung mann plassert på tronen av en adelsmann ved navn Vahunam i kjølvannet av at [[Bahram II av Persia|Bahram II]] døde i [[293]].<ref name="Potter Empire69">Potter (2005): ''The Roman Empire at Bay'', s. 69</ref> Tidlig i 294 sendte Narseh en pakke med gaver til [[Diokletian]], men inne i Persia forsøkte han å ødelegge alle spor av sin umiddelbare forgjenger og fjernet deres navn fra offentlige bygninger. Han forsøkte å identifisere seg med krigerske regimer som de til [[Ardasjir I av Persia|Ardasjir I]] (styrte i 226–241) og [[Sjahpur I av Persia|Shapur I]] (241–272), og som hadde herjet romerske [[Antiokia ved Orontes]] og tatt den romerske keiser [[Valerianus]] til fange.<ref>Williams (1997): ''Diocletian'', s. 69–70</ref>

I 295 erklærte Narseh krig mot [[Roma]]. Han synes først å ha invadert vestlige [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], gjenerobret landområdet som ble gitt til [[Tiridates III av Armenia|Tiridates]] i fredsavtalen fra [[287]]. Han okkuperte deretter land fram til det følgende året.<ref name="Southern149">Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 149</ref><ref>Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 292.</ref> Den senere historikeren [[Ammianus Marcellinus]] er den eneste kilden gir detaljer om invasjonen av Armenia.<ref>Ammianus Marcellinus 23.5.11.</ref><ref>Potter (2005), ''The Roman Empire at Bay'', s. 651–652</ref> Narseh forflyttet seg deretter sørover og inn romersk [[Mesopotamia]]. Den nye persiske aggresjonen tvang Galerius å forflytte seg fra Egypt og nordover til [[Romersk Syria|Syria]] våren 295. Narseh allierte seg med [[arabere]] i [[Den syriske ørken]]en. Galerius klarte å stoppe de første persiske bevegelsene i ørkenen sent på sommeren 295, men Narseh kom tilbake med fornyet styrke den følgende året, erobret Armenia og Mesopotamia, og ødela mange romerske festningsverker i ørkenområdene.<ref name="odahl59" /> Situasjonen var ikke under kontroll og Galerius sendt bud om hjelp fra Diokletian. Den eldre keiseren kom til Syria i slutten av 296, og i en felles militærkampanje ble igangsatt den påfølgende våren. Mens Diokletian voktet den syriske grensen, krysset Galerius elven [[Eufrat]] og møtte hæren til Narseh først i nærheten av [[Harran (Mesopotamia)|Carrhae]] ([[Harran (Mesopotamia)|Harran]] i dagens [[Tyrkia]]) uten å vinne og deretter på nytt i nærheten av Callinicum ([[Ar-Raqqah]] i dagens [[Syria]]).<ref name="barnes17">Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 17.</ref> I dette slaget fikk begge sider fikk tunge tap, og trakk seg tilbake til hver sin kant. Diokletian var misfornøyd med Galerius' innsats og tvang ham til å løpe ved siden av sin hestetrukne vogn da de vendte tilbake til Antiokia. Beskjeden var åpenbar. Diokletian la skylden for nederlagene på Galerius og det ville ikke bli godtatt.<ref name="potter293">Potter (2005): ''The Roman Empire at Bay'', s. 293.</ref>

Samtidig oppsto det nye problemer i Egypt. Misfornøyde med det nye skattesystemet gjorde egypterne opprør og utropte [[Domitius Domitianus]] som deres keiser. Diokletian besluttet å ta seg av opprøreren mens han sendte friske tropper til Galerius fra [[Donau]] for enda en krig mot perserne.<ref name="barnes18">Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 18.</ref> Diokletian slo ned det egyptiske opprøret i løpet av høsten 297, skjønt storbyen [[Alexandria]] fortsatte opprøret under [[Aurelius Achilleus]].<ref>[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/oi/authority.20110803095434537 «Aurelius Achilleus»], ''Oxford Reference''</ref> Etter en langvarig beleiring i løpet av vintermånedene erobret han byen og straffet innbyggerne våren 298 og reiste en triumfsøyle på en høyde i byen.<ref name="odahl59" />

Narseh hadde ikke bevegd seg fra Armenia og Mesopotamia. Det ble Galerius som måtte ta initativet i 298 med et angrep på nordlige Mesopotamia via Armenia.<ref name="barnes17" /> Narseh trakk seg tilbake til Armenia for å bekjempe Galerius' hær, men det var ikke til hans fordel: den ulendte terrenget i Armenia passet det romerske [[infanteri]]et bedre enn det persiske [[kavaleri]]et. Lokal støtte ga samtidig Galerius fordel med et overraskelsesangrep på de persiske styrkene og i to etterfølgende kamper seiret han.<ref name="potter293" />

I løpet av det andre sammenstøtet, [[kampen ved Satala]], kunne de romerske styrkene erobre Narsehs leir, hans skattekiste, hans [[harem]] og hans hustru.<ref name="barnes18" /> [[Eutropius (historiker)|Eutropius]] skriver: «Han jagde Narseh, plyndret leiren hans, fanget hans hustruer, søstre og barn sammen med et stort antall av den persiske adelen og enorm mengde persiske penger, og fordrev kongen selv inn i den fjerneste ørken i hans kongerike».<ref name="odahl60">Odahl, Charles (2010): ''Constantine and the Christian Empire'', Routledge, s. 60</ref> Narsehs hustru kom til å leve resten av krigen i Daphne, en forstad til Antiokia, og tjente som en konstant påminnelse for perserne om det ydmykende nederlaget.<ref name="potter293" /> Galerius dro deretter til [[Media]] og [[Adiabene]], og var seierrik alle steder. Størst suksess hadde han i nærheten av [[Erzurum|Theodosiopolis]] (dagens tyrkiske by [[Erzurum]]),<ref name="Southern151">Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 151</ref> og sikret seg kontrollen over [[Nusaybin|Nisibis]] (dagens tyrkiske by [[Nusaybin]]) før 1. oktober 298. En av de unge offiserene i hæren hans var [[Konstantin den store|Konstantin]], sønn av [[Konstantius I Klorus]].<ref name="odahl60" /> Han bevegede seg nedover elven [[Tigris]], erobret [[Ktesifon]], og kunne speide over de historiske [[Ruiner|ruinene]] av [[Babylon]] før han reiste tilbake til romersk område via Eufrat.<ref name="barnes18" /> Det er ingen kilder som særskilt hevder at Ktesifon ble herjet, men det er antatt at den ble det.

=== Fredsforhandlingene ===
[[Fil:Arch-of-Galerius-1.jpg|right|thumb|Detalj som viser Galerius angripe sin persiske fiende Narseh på Galerius' bue i [[Thessaloniki]], den greske byen hvor Galerius utførte flere av sine administrative handlinger.<ref name="Southern151" />]]
Narseh hadde tidligere sendt en ambassadør til Galerius hvor han tryglet om å få sin hustru og barn tilbake, men Galerius hadde avvist sendebudet og minnet Shapur om hvordan perserne hadde behandlet [[Valerianus]].<ref name="barnes18" /> Romerne behandlet dog Narsehs fangede familie etter omstendighetene godt, kanskje for å fremme en sammenligning med hvordan [[Aleksander den store]] tidligere hadde behandlet familien til [[Dareios III av Persia]].<ref name="potter293" /> Fredsforhandlingene kom dog i gang våren 299 med både Galerius og Diokletian til stede. Deres ''magister memoriæ'' (sekretær) [[Sicorius Probus]] ble sendt til Narseh for å presentere de romerske betingelser.<ref name="barnes18" />

Betingelsene ved freden i Nisibis var harde:<ref name="potter293" /> Sasanideriket måtte oppgi landområder til Roma, akseptere Tigris som grensen mellom de to rikene. Ytterligere betingelser spesifiserte at Armenia igjen kom inn under romersk overherredømme og med festningen ved Ziatha som dets grense; [[Kongedømmet Iberia|kaukasisk Iberia]] skulle betale tributt til Roma under en romersk utnevnelse; Nisibis, nå under romersk styre, ville bli hovedkanal for handelen mellom Sasanideriket og Romerriket; og Roma ville utøve kontroll over de fem satrapier mellom Tigris og Armenia: Ingilene, Sophanene ([[Sophene]]), [[Arzanene]] (Aghdznik), [[Kordiene]], og Zabdiccena (nær dagens [[Hakkâri]] i Tyrkia). Disse regionene omfattet adgang over Tigris via [[Anti-Taurus]], ei fjellkjede sør og øst i Anatolia som svinger nordøstover fra [[Taurusfjellene]]; Bitlis-passet, som var den raskeste sørlige veien inn i persiske Armenia; og tilgang til [[Tur Abdin|Tur Abdin-platået]]. Med disse områdene hadde Romerriket en framstående stasjon nord for [[Ktesifon]], og ville kunne forsinke framtidige angrep fra persiske styrker gjennom regionen.<ref name="potter293"/> Under disse betingelsene fikk Tiridates tilbake både tronen og sine forfedres krav og Roma sikret en bed sone av kulturell innflytelse i regionen.<ref name="barnes18" />