Redigerer Gaffel (avsnitt)

== Spisegaffelens historie ==
Enkle gafler med to rette tinder er kjent fra [[Midtøsten]] på 900-tallet, der de ble brukt for å holde fast kjøttet mens en skar eller ristet av sausen. Skikken spredde seg snart til [[Det bysantinske riket]], der gafler ble særlig populære blant [[adel]]en. [[Sølv]]gafler var vanlige, men rike familier brukte også gafler av [[gull]] med [[edelstein]]er på skaftet.

I 1077 ble [[Teodora]], datteren til den bysantinske [[keiser]]en [[Costantino Ducas]], gift med [[Domenico Selvo]], sønnen til [[doge]]n av [[Republikken Venezia]]. Det var første gang [[Europa|europeere]] så noen spise med gafler, og de fleste likte ikke idéen. [[Pier Damiani]], [[kardinal]] og [[biskop]] av [[Ostia]], skrev at det var en krenkelse mot [[Gud]] å bruke gafler, siden menneskene hadde fått ti naturlige gafler da han skapte fingrene våre. For folk flest var gaffelen bare nok et tegn på Teodoras ekstremt luksuriøse livsstil. Hun hadde blant annet vanen å vaske seg i [[dogg]]dråper som [[slave]]r hadde samlet inn, og hun ble så upopulær at nesten ingen ville ta seg av henne da hun ble dødssyk av [[tæring]].

Adelen i [[Italia]] erfarte snart at gafler var særlig praktiske til matretter med [[saus]], og gafler ble i løpet av de neste tre hundre årene litt etter litt utbredt i hele Italia. Omkring 1600 var gafler kjent i de fleste delene av [[Europa]], men det vakte likevel oppsikt blant reisende i Italia å se folk bruke gaffel der. I [[England]] var gafler sett på som italiensk jåleri, selv om kongene [[Henrik VII]] og [[Henrik VIII|VIII]] eide noen få gafler. [[den katolske kirke|Kirken]] var også sterkt imot gafler og prøvde å forby dem, blant annet fordi gafler var populære blant [[prostituert]]e som ønsket å holde hendene reine.  

Men bruken av gafler spredte seg. Flere steder var det vanlig å ha kjøttstykker i en stor bolle på [[bord]]et, og gafler sørget for at ingen skitne eller uvedkommende hender rørte maten. Først til å overta skikken etter Italia, var [[Spania]]. Flere gafler er funnet i vrakgods etter den spanske [[marine|krigsflåten]]. [[Frankrike|Franskmennene]] begynte å bruke gafler på 1600-tallet. De bøyde også tindene svakt, slik at en kunne løfte opp maten omtrent som med en [[skje]]. Denne nye gaffelformen ble snart vanlig også i resten av Europa. England var det siste landet der gafler kom i vanlig bruk i Europa. Det skjedde på 1700-tallet. Gafler var forøvrig ikke vanlige i [[USA]] før etter [[den amerikanske borgerkrigen]].

Spisegafler og kniver var lenge personlige gjenstander på samme måte som [[tannbørste]]r er nå. En måtte derfor ta med seg sin egen gaffel på reise, og det var også ventet at gjester på en [[bankett]] skulle ha med seg sitt eget personlige [[bestikk]]. Det var først på 1800-tallet at gafler ble rimelige nok, og [[hygiene|rensligheten]] god nok, til at [[vertshus]] og etterhvert [[restaurant]]er kunne utstyre alle gjestene med lånte gafler.

<gallery>
Fil:Friedrich Herlin 003.jpg|Herrskapelig [[pilegrim]]småltid 1464 med kniver og drikkebeger av metall, men ennå ingen gafler. Maleri av tyskeren [[Friedrich Herlin]].
Fil:Diego Velázquez 005.jpg|[[Diego Velazquez]]' maleri av et bondemåltid fra 1619 viser glass, duk, bolle og kniv, men ingen gafler.
Fil:Malczewski wigilia na syberii.jpg|I [[Jacek Malczewski]]s ''Wigilia na syberii'' fra slutten av 1800-tallet er det dekket på med kraftige middagsgafler.
</gallery>