Redigerer Gaetano Bedini (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Gaetano Bedini kom fra en kjent familie som stammet fra [[Ostra (Marche)|Ostra]]. Hans foreldre var Alessandro Pellegrino Bedini og Marianna Spadoni. Som den yngste av syv sønner ble Gaetano bestemt for den kirkelige løpebane.

===Prest===
Hans far sendte ham til presteseminaret i Senigallia, og han ble presteviet der den 20. desember 1828. De påfølgende årene var han [[kanoniker]] ved [[katedral]]en i  Senigallia. Han hadde innflytelsesrike venner, blant annet den likeså fra Senigallia stammende [[Giovanni Maria Mastai Ferretti]] (senere pave [[Pius IX]]), og de bidro til at han ble kalt til det pavelige diplomati. Her ble han først sekretær til [[Lodovico Altieri]], som var [[nuntius]] i [[Østerrike]]. I 1845 ble Altieri beordret til [[Roma]].

===Kardinal===
Den 21. april 1845 utnevnte [[pave Gregor XVI]] ham til kardinal og gjort til apostolisk protonotar.

'''Brasil:''' Hans første selvstendige misjon førte Bedini fra oktober 1845 til august 1847 til [[Brasil]] som [[internuntius]]. Der arbeidet han blant annet for en forbedring av de tyske innvandreres kår, og han forsøkte også å bringe protestanter til den katolske kirkes fulle fellesskap.

På samme tid oppholdt også [[Giuseppe Garibaldi]] seg i Sør-Amerika. Herav oppstod det kontakter, som toppet seg i et brev fra Garibaldi til Bedini, der Garibaldi bad paven underrette om at hans sverd og hans [[den italienske legion|italienske legion]] alltid ville være beredt til å stille seg til disposisjon for det elskede fedreland og for paven, slik som den udødelige og alltid nye religion fordret det. Han var klar over at Petri trone stod på fundamenter som ikke kunne rokkes ved av menneskehånd. Bedini mottok brevet med takk, men i Roma gikk man ikke inn på Garibaldis offerte.

'''Den romerske republikk:''' Da Bedini i 1848 vendte tilbake til Roma ble han assistent til kardinal [[Giacomo Antonelli]], som på denne tid innehadde stillingen som [[Kirkestaten]]s utenriksminister. Fra mars til november 1848 fulgte Bedini paven, som under [[revolusjonen i 1848]] dro i eksil til [[Gaeta]]. På denne tid formådde  Garibaldi å utnyttet romernest motvilje mot [[Napoléon III]], hvis tropper kom paven til hjelp, og han støttet opp om triumviratet bestående av [[Giuseppe Mazzini]], [[Aurelio Saffi]] og [[Carlo Armellini]], som en kortere tid ledet en romersk republikk.

===Sendemann til Bologna, Ugo Bassis død===
Etter pavens tilbakekomst til Roma var Bedini fra 1849 til 1852 atter pavelig diplomat. Han ble sendt som legat og ambassadør til [[Bologna]]. Rett etter hans ankomst tid ble [[Ugo Bassi]] bragt til byen; den italienske patriot Bassi var blitt tatt til fange av [[Østerrike-Ungarn]]s styrker ved [[Comacchio]]. Han ble skutt i Bologna den 8. august 1849. Mange tilhengere av denne patriot beskyldte Baldini for på ha vært passiv og ikke hadde prøvd å berge Bassi. De så bort fra at kardinalen ikke kunne ha hatt særlig gjennomslagsfraft blant østerrikerne i noe fall.

[[Fil:Foto Cardinal Bedini1853.jpg|mini|Kardinal Bedini i USA, [[daguerreotypi]] fra [[1853]] (National Portrait Gallery, [[Smithsonian Institution]], USA)]]

===Erkebiskop===
''' USA:''' 
Den 15. mars 1852 ble Bedini utnevnt til [[titularerkebiskop]] av ''[[titularerkebispedømmet Thebae|Thebae]]''. Tre dager etter gav kardinal [[Luigi Lambruschini]] ham i oppdrag å begi seg til Brasil som pavelig nuntius. Han ble bispeviet av [[Lodovico Altieri]] den 4. juli samme år; medkonsekratorene var erkebiskop av [[Cagliari]], [[Emanuele Marongiu Nurra]], og erkebiskopen av [[Freising]], [[Karl August von Reisach]]. En pestepidemi forhindret Bedinis innreise til Brasil, slik at det ble til at han begav seg til [[De Forente Stater]] og etablerte seg som pavelig nuntius der.

Under hans opphold i USA ble Bedini forfulgt av itaienske patrioter under ledelse av den tidligere prest [[Alessandro Gavazzi]], på grunn av hans angivelige medvirkning til henrettelsen av Ugo Bassi. De organiserte offentlige protester mot Bedini. Etter en voldelig protestaksjon i [[Cincinnati]] ble anførerne arrestert og utvist fra USA. Resten av tiden i USA kunne Bedini virke virke i relativ ro og fred.

=== Kardinal i Viterbo ===
I 1856 ble han etter hjemreisen gjort til generalsekretær for [[Kongregasjonen for Folkenes Evangelisering]], og i mars 1861 gjort til biskop av Viterbo og [[Tuscania|Toscanella]]. Under hans inntog i Viterbo den 8. mai 1861 ble han hyllet av presteskap og befolkning og ført gjennom festlig illuminerte gater til katedralen.

Den 27. september 1861 ble Bedini elevert til kardinalbiskop av [[Santa Maria sopra Minerva (Roma)|Santa Maria sopra Minerva]] i Roma.

=== Død ===
Gaetano Bedini døde plutselig og uventet morgenen 6. september 1864 i en alder av 59 år, formodentlig av slag. Byen Viterbo mottok meldingen med stor sorg. Skjønt mange gjester hadde innfunnet seg i byen for å feire den hellige Rosas festdag, ble denne fest avlyst.

Bedini ble bisatt i [[katedralen i Viterbo]] i etmarmorgravmæle i nærheten av [[Rosa av Viterbo|den hellige Rosa]]s og hans forgjengers grav.