Redigerer Gabriel Scott (avsnitt)

== Biografi ==
=== Bakgrunn ===
Gabriel Scott ble født i Leith, der faren Svend Holst Jensen (1846–1908) var [[sjømannsprest]] og først vurderte å kalte sin førstefødte Martin Luther. I stedet fikk han [[fornavn]]ene Gabriel Scott, Gabriel etter [[erkeengel]]en, Scott til ære for både Skottland og forfatteren [[Walter Scott]].<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-10-2.pdf] [[Stein Gauslaa]]s kåseri, ''Treskoposten'' (s. 2) 2010</ref> Da Gabriel Scott Jensen debuterte som forfatter i 1894, anbefalte faren ham å kalle seg bare Gabriel Scott, fordi dette kortere navnet lettere ville bli lagt merke til.

Gabriel Scotts mor var komponist og forfatter [[Caroline Mathilde Schytte Jensen]] (1848–1935) og publiserte over 200 barnesanger, herunder ''Tre søte småbarn med øyne blå'', som ektemannen skrev teksten til.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Caroline Schytte Jensen|url=http://nbl.snl.no/Caroline_Schytte_Jensen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-03-23|språk=nb|fornavn=Cecilie|etternavn=Dahm}}</ref> [[Melodi]]en er bygget over en skotsk [[folkevise|folketone]] fra tiden de bodde i Skottland. Hun var datterdatter av [[Andreas Faye]], og slekten nedstammet fra den svenske [[baron]]en Johan Skradesius Schytte, [[huslærer]] for [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav Adolf 2.]] Scotts far, Svend Holst, var sønn av kjøpmannen Anthoni Jensen, som var [[Drammen]]s rikeste mann før han gikk [[konkurs]]. Scotts far tok eksamen som [[preseterist]] og var helt uvanlig språkmektig. Han mestret ikke bare engelsk og tysk, men også [[ungarsk]] og [[norrønt]]. Hans innsats for [[Ungarn]]s nasjonaldikter [[Sandor Petöfi]] skaffet ham ærestittelen «Ungarns [[Bjørnstjerne Bjørnson]]».<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-12-2.pdf Sven Kåre Larsen om Scotts aner, ''Treskoposten'' (s. 6) 2012]</ref>

I 1883 flyttet familien til [[prestegård]]en på [[Høvåg]] mellom [[Lillesand]] og [[Kristiansand]], og i tiårsalderen plantet Scott et [[grantre]] utenfor huset. Som eldre mann sa han: «''Treet begynner visstnok å bli dårlig innvendig, og jeg er spent på hvem som skal først i bakken!''»<ref>[[Fredrik Wandrup]]: «Jakten på sørlandsdikteren», ''[[Dagbladet]]'' 9. august 1993</ref> I 1887 flyttet han til Kristiansand for å studere, selv om familien bodde i Høvåg. Scott gikk tre år på [[realskole]], og et halvt år på [[Kristiansand katedralskole|katedralskolen]] ([[gymnas]]et), før han sluttet på skolen. Han hadde aldri særlig gode karakterer, men var aktiv i skoleavisen ''Æblet'' på den tiden da katedralskolens [[rektor]] avbrøt elevenes minnemarkering ved Bjørnstjerne Bjørnsons død, noe som avstedkom en pipekonsert.<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-11-2-1.pdf Thor Einar Hanisch: «Kjedet Gabriel Scott seg på katedralskolen?» ''Treskoposten'' (s. 2) 2011]</ref>

Gabriel Scott hadde tre yngre søsken: 
:Anne Marie Schytte, gift med tyskeren Oskar Schytte. Sammen dro de til [[Alaska]] for å drive restaurant, men endte i [[California]].
:Christian Smith bodde mange år i [[Kina]], og ville ikke bosette seg i Oslo før byen kalte seg Kristiania igjen, men flyttet til sist til Oslo likevel. Han døde i 1945.
:David Faye var den eneste som ble født i Høvåg. Han ble døpt med en flaske vann faren hadde hentet fra [[Jordanelven]]. David flyttet til [[Chicago]], der sporene etter ham forsvant.<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-10-1.pdf Sven Kåres Larsen kåseri, ''Treskoposten'' (s. 2) 2010]</ref>

I slutten av tenårene skrev han en rekke [[dikt]] som kom på trykk i lokalavisene. Han gikk i smedlære i [[Kolbjørnsvik]] mekaniske verksted, og tok i 1894 eksamen ved [[Skiensfjordens tekniske fagskole|Skiensfjordens mekaniske Fagskole]]. Den praktiske utdannelsen slapp aldri helt taket i ham, og han syslet med [[oppfinnelse]]r som [[modellfly]], [[langbue]]r og [[rottegift]].<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-10-2.pdf] [[Stein Gauslaa]]s kåseri, ''Treskoposten'' (s. 2) 2010</ref> Men i 1894 debuterte han med utgivelsen ''Digte'', og etter hvert skrev han flere dikt, teaterstykker, [[barnebøker]] og noen [[novelle]]r.
[[Fil:Grimstad_-_no-nb_digifoto_20150218_00019_NB_MIT_FNR_17184.jpg|thumb|Grimstad før 1957.]]
[[Fil:Storgata_Grimstad_2.jpg|thumb|Storgata i Grimstad, der Scott hentet stoff til sin skandaleroman.]]
Sent på 1890-tallet var faren sogneprest i [[Grimstad]], og den unge dikteren bodde i Grimstad i perioder, noe som særlig gjenspeiles i hans [[nøkkelroman]] ''Fugl Føniks'' fra 1898. [[Skandale]]n var komplett fordi folk kunne gjenkjennes i boken, og Scott så seg nødt til å flytte - eller flykte - til [[Lillesand]]. Mange følte seg så tråkket på at det ble truet med [[rettssak]].<ref>[https://www.spor.cc/index.php?artID=44&navB=1 Arne Thue: «''Fugl Fønix'' – Gabriel Scotts ungdomssynd?»]</ref> I romanen beskrives Grimstads innbyggere slik: «''De fødes [[pygméer|pygmæer]] og dør pygmæer, det er sagen''.»<ref>Fredrik Wandrup: «Jakten på sørlandsdikteren», ''Dagbladet'' 9. august 1993</ref> 

Avisdebatten rundt romanen gikk hardt ut mot Scott, som ble kalt en «[[gjøk]]unge»:
:''Det var en Gjøgeunge,
:''som kom i [[reir|Reden]] ind
:''med hvas og kløftet Tunge,
:''med Bitterhed i Sind.

:''Den Fugl, den kunde flyve,
:''den Vinger fik af Gud,
:''men brugte dem som Tyve
:''og smudsed Reden ud.

Scott måtte i desember 1898 rykke ut med en dementi, ikke minst fordi hans venn [[organist]]en Rojahn var blitt utpekt som medvirkende til boken: «Det er mig bekjendt, at en del af den harme ''Fugl Fønix'' har opvagt i Grimstad, er blevet overført paa min ven organist Rojahn, der skulde bistaaet mig med vink og raad under bogens udarbeidelse. Mod dette nedlægger jeg herved en energisk protest og beder om, at bitterhed og vrede over bogen maa rettes mod mig alene, da jeg, og kun jeg er ansvarlig for hver tøddel i bogen.»<ref>[https://www.spor.cc/index.php?artID=44&navB=1 Avisdebatten i 1898]</ref>

=== Scott og Hamsun ===
Gabriel Scott oppsøkte [[Knut Hamsun]] i 1894, da Hamsun bodde i Torridalsveien på Lund for å skrive ferdig ''[[Pan (roman)|Pan]]''. Unge Scott ville gjerne høre Hamsuns mening om diktene han hadde skrevet. På den tiden orket ikke Hamsun besøkende, men Scott tok han imot og ga ham flere råd.<ref>[https://docplayer.me//4960884-Gabriel-scott-langt-mer-enn-en-sorlandsdikter.html Stein Gauslaa: «Gabriel Scott, langt mer enn en sørlandsdikter!»]</ref> Og i 1896 utga Scott diktsamlingen ''Dag'' og prosabøkene ''Vester i Skjærene'' og ''Aftenrøde – Arkitekt Helmers optegnelser''<ref>https://nbl.snl.no/Gabriel_Scott</ref> - mens Hamsun i 1898 utga et skuespill som også het ''[[Aftenrøde (skuespill)|Aftenrøde]]''.

I 1915 utkom Scotts roman ''Jernbyrden, historien om Jan Vibe'' som ble hans gjennombrudd, ikke minst takket være Hamsuns anbefaling: «En storartet bok!» Hamsun anmeldte det tilsendte eksemplaret i ''[[Aftenposten]]'' 27. november 1915: «Læseren får ingen usunde Hikst av "Spænding", det er ikke Teater, det er Liv...Lat mig få lov til, Hr. Redaktør, at vise til denne Bok for Folket og Hjemmene...Gabriel Scott har noget at fare med.» De neste årene møttes de to forfatterne iblant, i [[poker]]lag blant annet. Politisk sett var både Scott og Hamsun i utgangspunktet tyskvennlige, men for Scott endret dette seg da han før krigen ble kjent med [[Nazi-Tyskland]]s [[jødeforfølgelser]].<ref>[https://docplayer.me//4960884-Gabriel-scott-langt-mer-enn-en-sorlandsdikter.html Stein Gauslaa: «Gabriel Scott, langt mer enn en sørlandsdikter!»]</ref> 

Hamsuns biograf [[Ingar Sletten Kolloen]] mener at ''Jernbyrden'' inspirerte Hamsun til ''[[Markens Grøde]]'' som utkom i 1917 og skaffet ham [[Nobelprisen]] i 1920. En forskjell mellom bøkene er at mens Scott skildrer fortid med handling fra [[dansketiden]] - blant annet henter han stoff fra historien om søstrene Ane og Alet fra [[Øyestad]] som ble henrettet med [[halshugning]] i 1771 for å ha drept flere mennesker med «fluekrutt», en type [[arsenikk]]<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/skole/historiske-kilder/1600-og-1700-tallet-i-norge/true-crime-giftmordene-i-oyestad-1768] Giftmordene i [[Øyestad]]</ref> - legger Hamsun handlingen til sin samtid. Scott er også mer opptatt av enkeltmennesket og nestekjærlighet, mens Hamsun er rettet mot livets nådeløshet.<ref>{{Kilde www |url=https://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2012/09/APTA1-1508-46.pdf |tittel=Hamsun og Scott |besøksdato=2021-08-10 |arkiv-dato=2022-05-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220521090934/https://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2012/09/APTA1-1508-46.pdf |url-status=yes }}</ref> Scotts Jan Vibe fremstår som en modell for Hamsuns Isak Sellanrå, samtidig som Isak Sellanrå kan ha tjent som modell for fiskeren Markus i Scotts bok ''[[Kilden (roman)|Kilden]]'' fra 1918.<ref>[https://docplayer.me//4960884-Gabriel-scott-langt-mer-enn-en-sorlandsdikter.html Stein Gauslaa: «Gabriel Scott, langt mer enn en sørlandsdikter!»]</ref> 

[[Nørholm]] var Scott visstnok bare innom én gang. På den tiden omtalte Vilhelm Krag Hamsun som «mannevond».<ref>[https://books.google.no/books?id=nS5xDwAAQBAJ&pg=PT95&lpg=PT95&dq=n%C3%B8rholm+marie+hamsun+gabriel+scott&source=bl&ots=ohv9O5Y8xq&sig=ACfU3U2auGOUjgenvsjGENglof2gbcfjDA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjyg_20jqbyAhWE_yoKHdiDA7YQ6AF6BAgTEAM#v=onepage&q=n%C3%B8rholm%20marie%20hamsun%20gabriel%20scott&f=false Anne Hege Simonsen: ''Kjærlighet og mørke: En biografi om Marie Hamsun]</ref> Og Hamsun hvilte middag og ville ikke forstyrres, men siden [[Marie Hamsun]] hørte at ektefellen var stått opp igjen, meldte hun besøket. Hamsun ble rasende. Hans kone gjemte seg i [[fjøs]]et, og Hamsun forlot også huset ut kjøkkendøren - uten hatt, det skjedde ellers aldri. Scott ble overlatt til seg selv.<ref>[https://docplayer.me//4960884-Gabriel-scott-langt-mer-enn-en-sorlandsdikter.html Stein Gauslaa: «Gabriel Scott, langt mer enn en sørlandsdikter!»]</ref>

=== ''De vergeløse'' og Ingvar Foss-saken ===
''De vergeløse'' ble utgitt i 1938 og handler om barnehjemsbarna på Flugum gård, de som var glemt av alle. Scott bok er en av Norges mest kjente tendensromaner gjennom tidene, ikke minst fordi den ble filmatisert i 1939, regissert av [[Leif Sinding]] som også regisserte ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'' året etter. ''De vergeløse'' gikk sammenhengende over 3 måneder på Oslo-[[kino]]ene, og var en suksess også i de andre [[Norden|nordiske landene]]. «Bortsatte barn» fikk på 1930-tallet mye avisomtale. Det vakte stor bekymring at kontrollen med de små private barnehjemmene var så dårlig. Scott la handlingen til Hurum, der hans mor kom fra. Scott hadde selv bodd der noen måneder hos morens foreldre, da familien kom til Norge fra Skottland og ventet på å flytte til Høvåg. Scott satte seg inn i den pågående «[[analfabet]]saken», der 24 år gamle Ingvar Foss var blitt bortsatt som «åndssvak» på en gård i Hurum fra 8-årsalderen, og dermed aldri fikk skolegang. Våren 1937 gikk han til erstatningssøksmål mot gårdbrukeren, skolestyret og kommunen. Av Scotts brev til [[forlegger]]en [[Harald Grieg]] fremgår at han satte seg inn i forholdene Foss var vokst opp i, og at det hadde rystet ham.<ref>
Svein Slettan: «En voldsom anklage mot samfundet. Gabriel Scotts ''De vergeløse'' som tendensroman og barneskildring.»</ref> ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Nationen]]'' kritiserte Scott fordi det angivelig ikke fantes noen analfabetisme i Norge i 1938.<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-10-2.pdf ''Treskoposten'' nestsiste side]</ref>

Barnehjemmet i Hurum eksisterte mellom 1918-24 og hadde totalt 19 barn som alle kom fra forsorgen i Oslo. De var klassifisert som «åndssvake», og bare gårdbrukeren og hans familie tok seg av dem. Det var lite og dårlig mat og hard behandling. Til slutt ble hjemmet stengt av kommunen. Ingvar Foss ble likevel boende på gården som [[fosterbarn]]. Etterhvert fikk han lært seg å lese.
Scotts hovedperson heter Albert og kommer fra en [[bygd]]. Albert er flink til å lese og går på skolen inntil han blir bortsatt på Flugum. Albert og de andre barna lider mye vondt, men Scott lar romanen slutte godt. De reddes av en far som kommer uanmeldt på besøk og ser hvor ille det er. Han tar dem med til Oslo for å melde gårdbrukeren til myndighetene. I virkelighetens verden gikk det ikke like godt. Saken Ingvar Foss fikk reist, var ingen [[straffesak]], bare et [[søksmål]] om skolegangen. Erstatningssøksmålet mot kommunen ble avvist som foreldet, og gårdbrukeren ble frikjent - fordi han ikke hadde fått bedre veiledning fra [[sakkyndig]]e. Det hele løp ut i ingenting, og Ingvar Foss fikk ikke kr 50.000 slik han krevde. Hurum kommune tildelte ham derimot kr 5.000 på eget initiativ.<ref>Svein Slettan: «En voldsom anklage mot samfundet. Gabriel Scotts ''De vergeløse'' som tendensroman og barneskildring.»</ref> 

Andre utgave av ''De vergeløse'' utkom i 1946. Da hadde Scott, trolig etter kritikk i en del anmeldelser, strøket de siste ni sidene i førsteutgaven, slik at romanens lykkelige slutt forsvant.<ref>[http://ap.no/boker/devergelose/etterordap.no/boker/devergelose/etterord Svein Slettans etterord]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ingen redningsmann dukket opp hos barna på Flugum lenger.