Redigerer Gabriel-Marie Garrone (avsnitt)

==Biografi==
===Utdannelse===
Gabriel-Marie Garrone fikk sin høyere utdannelse ved [[Gregoriana|Det pavelige universitet Gregoriana]] og Det pavelige franske seminar i [[Roma]].

===Prest===
I [[1925]] ble han [[ordinasjon|presteviet]]. Frem til [[1939]] hadde han akademiske og pastorale stillinger i [[Chambéry erkebispedømme]].

Han var kaptein i reserven i ''97e RIA'' og ble mobilisert i 1939 ved utbruddet av [[andre verdenskrig]]. Han ble tatt til fange av de invaderende tyskere og satt i  tysk krigsfangenskap. Etter løslatelsen ved krigens slutt ble han rektor ved presteseminaret i Chambéry, en stilling han hadde til [[1947]].<ref>{{cite web|authorlink=Salvador Miranda (historian) |last=Miranda |first=Salvador |title=GARRONE, Gabriel-Marie (1901-1994)|url=https://cardinals.fiu.edu/bios1967.htm#Garrone |work=The Cardinals of the Holy Roman Church |accessdate=|publisher=[[Florida International University]]}}</ref>

===Biskop===
Pave [[Pius XII]] utnevnte ham i 1947 til titularerkebiskop av Lemno, og koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i [[Toulouse erkebispedømme]]. Den 24. juni 1947 ble han bispeviet av koadjutorerkebiskop [[Emile Maurice Guerry]] av [[Cambrai]]; medkonsekratorene var biskop [[Frédéric Duc]] av bispedømmet Saint-Jean-de-Maurienne og hjelpebiskop  [[Alfred Ancel]] av [[Lyon]]. Han ble erkebiskop av Toulouse i [[1956]].

===Den romerske kurie===
Etter å ha deltatt på [[Andre Vatikankonsil]] ([[1962]]&ndash;[[1965]]) ble han i [[1968]] pro-prefekt for [[Kongregasjonen for katolsk utdannelse|Kongregasjonen for seminarer og universiteter]]. Fra denne posten hadde han innflytelse på det postkonsiliære reformarbeidet angjeldende prestekandidatenes studieordninger.

'''Kardinal:''' Pave [[Paul VI]] kreerte ham ved [[konsistoriet juni 1967]] til kardinalprest, med [[Santa Sabina]] som titularkirke. Han ble prefekt for kongregasjonen, som samtidig skiftet navn til Kongregasjonen for katolsk utdannelse.

Garrone deltok på [[konklavet august 1978]] og [[konklavet oktober 1978]], som valgte henholdsvis [[Johannes Paul I]] og [[Johannes Paul II]]. Han mistet sin stemmerett ved pavevalg i 1981.

I mai [[1982]] ble han president for [[Det pavelige råd for kulturen]], en stilling han satt i til [[1988]].

Han døde 15. januar 1994 i Roma, og ble først gravlagt på kirkegården [[Campo Verano]], inntil hans gravmonument i den franske nasjonalkirken [[San Luigi dei Francesi]] sto ferdig.