Redigerer Götterdämmerung (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Ytterligere informasjon: ''[[Nibelungenringen]]''

=== ''Siegfrieds Tod'' ===
Som en del av forberedelsene til den planlagte operaen om [[Sigurd Fåvnesbane|Siegfried]], utarbeidet Wagner først en foreløpig studie av de relevante germanske og nordiske mytene, ''Die Nibelungensage'' ''(Mythus)'' (Nibelungensagaen (Myte)). Dette lange prosa-scenariet, som ble fullført den 4. oktober [[1848]], inneholder en oversikt over hele [[Nibelungenringen|''Ring-syklusen'']] fra begynnelse til slutt, selv om det ikke er noe bevis for at Wagner på dette tidspunktet planla mer enn en enkelt opera om Siegfrieds død. Da han laget en kopi av denne teksten den 8. oktober, ga han den navnet ''Die Sage von den Nibelungen'' (Nibelungesagaen). I den samlede utgaven av verkene hans (Gesammelte Schriften und Dichtungen) har den tittelen ''Der Nibelungen-Mythus: als Entwurf zu einem Drama'' (Nibelungenmyten: utkast til et drama).

Ved utarbeidelsen av dette prosa-scenariet benyttet Wagner en rekke verk fra [[Germansk religion|germansk]] og [[Norrøn mytologi|skandinavisk mytologi]], både primærtekster (vanligvis i moderne tyske oversettelser, selv om Wagner hadde litt kunnskap om [[Norrønt (språk)|norrønt]] og [[middelhøytysk]]) og kommentarer til dem. De viktigste av førstnevnte var ''[[Volsungesaga]]'', [[Den eldre Edda|''den eldre Edda'']], [[Den yngre Edda|''den yngre Edda'']], ''[[Nibelungenlied]]'' og ''[[Didrikssagaen]]'', mens de viktigste av sistnevnte var [[Jacob Grimm|Jacob Grimms]] ''Deutsche Mythologie'' og [[Wilhelm Grimm|Wilhelm Grimms]] ''Den tyske heltesagaen''. I tillegg til disse valgte Wagner imidlertid forskjellige detaljer fra minst tjueto andre kilder, inkludert en rekke viktige filosofiske tekster som informerte om symbolikken til ringen. Wagner motsa sine kilder på forskjellige punkter, siden kildene ikke alltid er enige med hverandre, omformet forskjellige historier til kontinuerlige fortellinger og skapte noen nye, minneverdige karakterer ved å kombinere mindre karakterer fra forskjellige kilder. Det endelige scenariet er like fullt en unik gjenfortelling av de opprinnelige mytene som ''[[Nibelungenlied]]'' var i sin tid.
[[Fil:Nibelungenlied manuscript-c f1r.jpg|miniatyr|høyre|[[Nibelungenlied]]: en viktig inspirasjonskilde, [[Niebelungenliedmanuskript C|manuskript C]], ca. 1230 |294x294pk]]
Fordi ''Die Sage von den Nibelungen'' allerede inneholdt en detaljert redegjørelse for den dramatiske handlingen til den foreslåtte operaen, forsømte Wagner å utarbeide prosaskisser i henhold til sin vanlige praksis. I stedet skrev han straks et prosautkast til det nye verket, som skulle kalles ''Siegfrieds Tod'' (Siegfrieds død).

Den 28. oktober [[1848]] leste Wagner prosautkastet til ''Siegfrieds Tod'' for Eduard Devrient, og etter noen kritiske kommentarer fra sistnevnte om emnets uklarhet, utarbeidet han en to-sceners prolog som fylte ut noe av bakgrunnshistorien.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/9112208|tittel=My life|etternavn=Wagner|fornavn=Richard|dato=1983|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-22929-4|utgivelsessted=Cambridge [Cambridgeshire]|oclc=9112208}}</ref> Dette nye prosautkastet ble skrevet nesten utelukkende i dialog, mye av det allerede veldig nær den endelige versformen det ville ta. Innen den 12. november var det reviderte utkastet til ''Siegfrieds Tod'' ferdig, og innen den 28. november var det blitt omgjort til [[Allitterasjon|alliterativt]] vers, og ble i prosessen en fullverdig [[libretto]] for en tre-akters [[opera]] med en to-sceners prolog. Den følgende måneden (antagelig) forberedte Wagner den første renskriften (Zweitschrift des Textbuches), men nesten umiddelbart ble verket grundig revidert og en annen renskrift (Drittschrift des Textbuches) ble utarbeidet for å gjenspeile disse revisjonene. Det var på dette stadiet at episoden kjent som «Hagens vakt» (den siste delen av Akt 1, Scene 2) gjorde sin entre.

Med sin to-sceners prolog og tre-akts struktur var ''Siegfrieds Tod'' etter alle formål et utkast for det som til slutt ville bli den siste delen av [[Nibelungenringen|tetralogien]], ''Götterdämmerung''.

På dette tidspunktet virker det imidlertid som Wagner tvilte på ideen om å skrive en opera om et så obskurt tema. Selv i [[Tyskland]] var ''[[Nibelungenlied]]'' ikke veldig kjent, og flere av de andre kildene han konsulterte var enda mer abstruse. Uansett årsak er det et faktum at etter å ha fullført librettoen til ''Siegfrieds Tod,'' la Wagner arbeidet til side og vendte oppmerksomheten mot andre prosjekter. Mellom desember [[1848]] og mars [[1850]] skrev han flere innflytelsesrike [[Essay|essayer]], noen av dem ganske lange. Han brukte også mye av denne tiden på å utarbeide detaljerte scenarier for flere andre operaer om en rekke historiske og mytiske figurer: [[Jesus Kristus]], [[Akilles]], [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Friedrich Barbarossa]] og [[Volund smed|Wieland der Schmied]]. Ingen av disse operaene så noensinne dagens lys, selv om en musikalsk skisse har overlevd for ''Jesus von Nazareth''.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/59538580|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Barry.|fornavn=Millington,|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=0-500-28274-9|side=321|oclc=59538580}}</ref>

=== Trilogi ===
Den tidligste omtale vi har av et festivalteater som er spesielt konstruert for en forestilling av ''Siegfrieds Tod'', er i et brev til kunstneren Ernst Benedikt Kietz, datert den 14. september 1850. En uke senere i et brev til vennen Theodor Uhlig, utdypet Wagner denne ideen: nå håpet han å sette opp tre forestillinger av ''Siegfrieds Tod'' i et spesialkonstruert festivalteater, hvoretter både teatret og [[Partitur|partituret]] skulle ødelegges: «Hvis alt er ordnet tilfredsstillende, vil jeg tillate tre forestillinger av Siegfried [dvs. Siegfrieds Tod] som skal gis over en uke under disse omstendighetene: etter den tredje forestillingen skal teatret rives og partituret mitt brennes ...»

Etter hvert begynte forestillingen om en [[trilogi]] av operaer som kulminerte med ''Siegfrieds Tod'', å danne seg i Wagners sinn. Ideen var ikke en ny. I [[1847]] hadde han lest og blitt dypt imponert over [[Aiskhylos]]' greske trilogi ''[[Orestien]]'' i en [[tysk]] oversettelse av Johann Gustav Droysen; og i 1849, etter å flyktet fra [[Dresden]], hadde han lest Droysens rekonstruksjon av den samme dramaturgens trilogi, ''Prometevs-trilogien'', som inkluderer den velkjente [[Tragedie|tragedien]] ''[[Promethevs i lenker]]''.  Det virket bare riktig at en lignende trilogi av tyske tragedier, skrevet av en siste dagers Aiskhylos, skulle fremføres i sitt eget dedikerte teater og som en del av en «spesielt utnevnt festival».<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/600961965|tittel=[Oper und Drama, Tl. 2 ; Eine Mittheilung an meine Freunde] 1813-1883| forfatter=Richard Wagner|dato=1898|utgiver=[Verlag nicht ermittelbar]|oclc=600961965}}</ref>

Ideen om å utvide ''Siegfrieds Tod'' til en serie med to eller flere operaer ville ha vært spesielt tiltalende for Wagner, da han nå hadde forstått at det ville være umulig å si alt han ønsket i en enkelt opera uten et overdrevent antall digresjoner. De politiske begivenhetene de siste årene og hans nylige oppdagelse av [[Ludwig Andreas Feuerbach|Ludwig Feuerbachs]] filosofi hadde utvidet omfanget av ideer som han håpet å utforske i sin nye opera. Han ønsket også å innlemme ulike ideer som han hadde overveid i verkene om Jesus, Frederick, Akilles og Wieland (alle fire som nå hadde blitt effektivt forlatt). Disse ideene varierte fra politikken til [[Pierre-Joseph Proudhon]] og [[Mikhail Bakunin]] og filosofien til [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] og [[Hegelianisme|ung-hegelianerne]].

Vinteren 1850–1851, mens han jobbet med essayet ''Oper und Drama'', lekte Wagner med ideen om å skrive en [[Komedie|komisk]] opera basert på et velkjent [[Eventyr|folkeeventyr]], ''Vor einem, der auszug, das Fürchten zu lernen'' (Eventyr om en som satte seg fore å lære frykt), som han hadde kommet over i [[brødrene Grimms eventyr|''brødrene Grimms eventyr'']]. «Tenk deg min overraskelse,» skrev han senere til sin venn, fiolinisten Theodor Uhlig, «da jeg plutselig innså at denne ungdommen var ingen ringere enn den unge [[Siegfried (opera)|Siegfried]]!»

Den tidligste omtale av en festival med tre [[Opera|operaer]] basert på ''[[Nibelungenlied]]'', er i det selvbiografiske verket ''Eine Mittheilung an meine Freunde'' (En kommunikasjon mine venner), som Wagner opprinnelig skrev i august [[1851]]: «Jeg foreslår å produsere myten min i tre komplette dramaer...»

''Der junge Siegfried'' og ''Siegfrieds Tod'' ble nå tydelig betraktet som det andre og tredje dramaet i en [[trilogi]]. I oktober hadde Wagner imidlertid bestemt at denne trilogien krevde et forspill. Han tenkte igjen på [[Aiskhylos|Aiskylos]] og de [[Antikkens Hellas|gamle grekerne]], hvis trilogier vanligvis ble ledsaget av et [[satyrspill]], og teksten til ''Eine Mittheilung'' ble endret for å gjenspeile endringen. Til setningen sitert ovenfor la han til ordene «som vil bli innledet av et lengre forspill». Ikke desto mindre refererte Wagner alltid til [[Nibelungenringen|''Ringen'']] som en trilogi i stedet for en tetralogi. Han så for seg at den skulle framføres som en del av en tredagers festival innledet av en Vorabend (foraften). 

I oktober [[1851]] utarbeidet Wagner en kort prosaskisse for den innledende operaen som skulle gå foran selve trilogien. Han vaklet over tittelen på verket og prøvde ut ''Der Raub: Vorspiel'' (Tyveriet: forspill), ''Der Raub des Rheingoldes'' (Det stjålne Rhingullet) og ''Das Rheingold'' (Vorspiel) (Rhingullet (forspill)). Måneden etter utarbeidet han noen prosaskisser for den første av de tre hoveddramaene, ''Siegmund und Sieglinde: der Walküre Bestrafung'' (Siegmund og Sieglinde: Valkyriens straff). Mellom mars og november [[1852]] utarbeidet han disse korte skissene etter sin vanlige praksis, og utviklet prosautkast fra dem, som han fortsatte med å gjøre om til versutkast. På den tiden hadde han omdøpt operaene henholdsvis ''[[Rhingullet|Das Rheingold]]'' og [[Valkyrien (opera)|''Die Walküre'']].