Redigerer Fylking (avsnitt)

==Fylkingen==
En fylking var ofte sammensatt av flere mindre tropper under felles ledelse. Hver tropp hadde sin troppefører. Beregninger gjort i vår tid tilsier at en tropp besto av seks mann i bredden og fem i dybden, altså i alt 30 mann i en tropp. Når man fylket seg, eller stilte opp en hær av mange ulike tropper, hadde hver tropp et troppemerke eller en [[fane]] i metall eller tøy.

Størrelsen på en fylking har nok variert, men fra [[slaget ved Fyrileiv]] i 1134, er det skildret en bred fylking på 7200 mann. Fra andre slag, også i [[England]], er det skildret at en hær kunne organisere seg i hele fire fylkinger, hvor den ene var reserve. Det synes som om omstendigheter bestemte om det ble dannet en eller flere fylkinger for det kommende slaget. I [[slaget ved Ekeberg]] i 1161 skal en fylking på 4800 mann, som var strukket ut til bare fem mann i dybden, ha forsvart hele byen fra ute på isen.

Fylkingen var ingen fast formasjon. Ettersom den minste formasjonen var på en tropp, kan det tyde på at grensen går ved fem mann i dybden. Ellers kunne fylkingen anta ulike former; fra å være kvadratformet og med stor dybde, til en lang, bred linje med begge flanker litt forover. I slag var det vanlig å ha tre fylkinger, selv om det ikke alltid var slik.