Redigerer Fulda bispedømme (avsnitt)

== Historie ==
Fulda kloster ble grunnlagt som [[benediktinerordenen|benediktinerabbedi]] i 744 av [[Bonifatius]], som også ble gravlagt i klosterkirken etter sin [[martyrdød]] i [[754]]. Klosteret var viet [[Jesus Kristus|frelseren]] (St.&nbsp;Salvator). På grunn av Bonifatius’ grav ble Fulda et viktig [[valfart]]ssted. Klosteret ble også utstyrt med flere [[pave]]lige og kongelige privilegier. Det var sannsynligvis [[eksempsjon|eksempt]], dvs. løst fra biskopens kirkelige overhøyhet, allerede fra [[751]]. Bare noen år senere ([[765]]) fikk klosteret av [[Pipin den yngre|Pipin III]] også kongelig beskyttelse, dvs. fikk status som [[rikskloster]]. Gjennom en rekke gaver bygget abbedene riksklosteret ut til en anselig territorialstat på ca. 1500&nbsp;km².

Fra [[968]] var klosterets abbed [[abbedprimas]] for alle tyske benediktinerklostre. Klosteret var på denne tiden et av [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Det tysk-romerske rikets]] viktigste vitenskapelige sentre. Biblioteket inneholdt bl.a. 2000 håndskrifter. Ved siden av klosteret oppstod byen [[Fulda]].

[[Fil:HRR 1648 Fulda.png|thumb|left|Utstrekningen til fyrsteabbediet Fulda per 1648]]
1220 ble abbeden opphøyet til [[riksfyrste|fyrstestanden]], og klosteret ble omtalt som fyrsteabbedi. En ytterligere ærestittel ble utdelt i 1356, da abbeden fikk lov til å tittulere seg som «keiserinnens [[erkeembeder|erkekansler]]».

1700 ble den [[romansk arkitektur|romanske]] [[basilika|klosterbasilikaen]] revet. Den nye basilikaen over Bonifatius’ grav, bygd i [[barokken|barokkstil]], ble ferdigstilt 1712.

Pave [[Benedikt XIV]] opphøyet abbediet til bispedømme i [[1752]]. Fyrstbispedømmet ble [[sekularisering|sekularisert]] og klosteret opphevet gjennom ''[[Reichsdeputationshauptschluss]]'' i [[1803]]. Territoriene tilfalt fyrstehuset [[Nassau (hus)|Nassau]]. Bispedømmet fortsatte imidlertid å eksistere som kirkelig enhet, selv om grensene ble justert noe i 1821 og 1827, slik at bispedømmet ble sammenfallende med [[Kurhessen]], og igjen i 1929.

Etter [[andre verdenskrig]] havnet deler av bispedømmet i [[DDR]]. Biskopens oppgaver ble her først ivaretatt av [[Erfurt]]s [[domprost]] som biskopens [[generalvikar]], før området ble en del av den [[apostolisk administrasjon|apostoliske administrasjon]] Erfurt-Meiningen. Denne ble (med unntak av Geisa) i 1994 opphøyet til [[Erfurt bispedømme]] og dermed endelig løst fra Fulda.