Redigerer Frontkjemper (avsnitt)

== Frontkjempere fra Norge ==
[[Fil:Vidkun Quisling hos norske frivillige på østfronten..jpg|mini|NS-lederen [[Vidkun Quisling]] hos «frontkjempere», norske frivillige soldater i tysk krigstjeneste, på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]].{{Byline|RA/S-1256 /U 1/1-12/Riksarkivet}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehörige der Legion "Norwegen".jpg|mini|Norske frontkjempere i [[Waffen-SS]]-enheten [[Den norske legion]] (''SS-Freiwilligen-Legion Norwegen'') i Russland sommeren [[1942]]. {{Byline|Deutsches Bundersarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1986-053-17, Russland, norwegische Legion.jpg|mini|To norske frontkjempere i [[Den norske legion]] forhører russiske krigsfanger 21. juni 1942{{Byline|Deutsches Bundersarchiv}}]]
[[Fil:Vidkun Quisling og seks norske frontkjempere, bl.a. Arne Nilsen, Sophus Kahrs.jpg|mini|[[Vidkun Quisling]] og seks norske frontkjempere, blant andre Arne Nilsen og [[Sophus Kahrs]], april 1943. {{Byline|RA/PA-1193/V/0001/Fra Riksarkivet}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Niquille-054-01, Norwegen, Hundeausbildung.jpg|mini|Norsk hundefører i [[Waffen-SS]]{{Byline|Deutsches Bundersarchiv}}]]
[[Fil:Frontkjemper.jpg|mini|[[Frontkjempermerket]] ble gitt som utmerkelse til norske frontkjempere fra september 1943.]]
I Norge brukes uttrykket primært om nordmenn under [[andre verdenskrig]] som vervet seg til tysk krigstjeneste i [[Waffen-SS]] fra januar [[1941]] og kjempet på tysk side mot [[Sovjetunionen]] på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]]. De første som dro ut meldte seg i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og ble med på angrepet på Sovjetunionen i 1941. Senere ble flere avdelinger satt inn på Østfronten, blant annet ved [[Leningrad]], i [[Finland]] og under tilbaketrekkingen ved [[Narva]]-fronten. De ble med under hele det tyske tilbaketoget fra Leningrad/Narva til Kurland (Vest-Latvia) gjennom [[Polen]] og fram til sammenbruddet i [[Berlin]] i mai [[1945]]. 

Frontkjemperne ble opprinnelig rekruttert for å bistå Finland i kampen mot Sovjetunionen etter deres ydmykende våpenhvilebetingelser etter [[vinterkrigen]]. De ble også vervet for å kjempe mot [[bolsjevismen]], spesielt fra 1942 og utover, da de norske [[nasjonalsosialisme|nazistiske]] myndighetene lovet å sette dem opp som norsk avdeling, under norsk flagg og kommando, som en oppbygging av en ny, norsk hær (Den norske legion). Men senere ombestemte tyskerne seg, og de norske frontkjemperne ble spredt på ulike [[Waffen-SS]] avdelinger under tysk kommando. Disse kontrakts- og løftebruddene skapte stor forbitrelse i mange frontkjemperkretser mot NS' leder [[Vidkun Quisling]] og hans medhjelpere.

En kjent frontkjemper som deltok på flere frontavsnitt, var [[Olaf T. Lindvig]] som etter hvert fikk graden [[Hauptsturmführer|SS-Hauptsturmführer]]. Den høyest dekorerte norske frontkjemperen er [[Obersturmführer|SS-Obersturmführer]] [[Fredrik Jensen]], som fikk [[Krigsordenen av det tyske kors|det tyske kors]] i gull som soldat i et tysk panserregiment i desember 1944. 

Skijegerkompaniet ble dannet sommeren [[1942]] av [[NS Ungdomsfylking|Nasjonal Samlings ungdomsfylking]] (NSUF). Skijegerne skulle kartlegge de sovjetiske styrkenes bevegelser og posisjoner i [[Karelen]]. Enheten ble nyorganisert og forstørret til bataljon i 1943 som [[SS-skijegerbataljon Norge]].

Ved [[Slaget om Berlin|sluttkampene i Berlin]] antas det at ca. 150 norske frontkjempere deltok. I alt 15&nbsp;500 nordmenn prøvde å verve seg under okkupasjonen. Omkring 5&nbsp;000 nordmenn slapp gjennom nåløyet som frontkjempere. Det antas at 836 ble drept;<ref>{{Kilde avis|tittel = Norske frontkjempere begikk overgrep i Polen|avis = NTBteskt|url = https://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=055013200908180507090908180528&serviceId=2|dato = 18. august 2009|side = }}</ref> av disse har 308 status som savnet. De fleste drepte og savnede befant seg i daværende Sovjetunionen, noen i Finland og Tyskland. Fire ble drept i aksjoner høsten 1944, da tyske tropper gjennomførte massive tiltak for å slå ned oppstanden i [[Warszawa]]. I tillegg gjorde mellom 400 og 500 kvinner tjeneste i tysk [[Røde Kors]] som såkalte [[frontsøster|frontsøstre]]. Av disse var den senere SV-politikeren [[Hanna Kvanmo]] den mest kjente fra Norge.<ref>{{Kilde bok|tittel=De som falt|etternavn=Veum|fornavn=Eirik|etternavn2=Brenden.|fornavn2=Geir|utgiver=Norsk rikskringkasting|år=2009|isbn=9788281783003|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Rundt 18 % av alle frontkjempere var yngre enn tyve år.<ref>Skarsem & Flyum: ''Rinnan-jævel!'' (s. 86), forlaget Aschehoug, Oslo 2011, ISBN 978-82-03-29319-1</ref> De var altså umyndige, for den daværende [[myndighetsalder]]en i Norge var 21 år.

=== Overgrep ===
Det er dokumentert at norske frivillige i [[Waffen-SS]] deltok i massakre mot sivile på [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Beklager frontkjemper-bok|avis=Dagsavisen|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/beklager-frontkjemper-bok-1.290040|etternavn=Pedersen|fornavn=Bernt Erik|dato=4. september 2014|side=|sitat=}}</ref> og det er ett av flere forskningstemaer ved [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|Holocaustsenteret]] i Oslo. I boken ''[[De som falt]]'' fra 2009 vises det til at det var en håndfull norske frontkjempere som kan ha vært med på å slå ned [[Warszawaoppstanden]]. Disse soldatene var tilknyttet [[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS]], bedre kjent som SS-Sturmbrigade «Dirlewanger», ledet av [[Oskar Dirlewanger]].

=== Oppgjøret etter krigen ===
De fleste fikk til dels lange krigsfangeopphold hos de allierte. Av dem som endte i sovjetisk krigsfangenskap, omkom mange, og de siste som kom hjem, kom i midten av 1950-årene. I alt 4&nbsp;816 frontkjempere ble dømt for [[landssvik]] i [[det norske landssvikoppgjøret]], vanligvis til fengsel, straffarbeid og/eller inndragning av borgerlige rettigheter. Frontkjemperne har etter krigen kjempet for å få sakene sine opp igjen, og hevder seg urettmessig behandlet, blant annet fordi de mener lover fikk tilbakevirkende kraft under oppgjøret.{{tr}}

=== DDRs samling av opplysninger ===
I 2012 sa historikeren Helmut Müller-Enbergs at DDRs samling av opplysninger om blant annet norske frontkjempere neppe «kan ha sammenheng med ren historieskriving», men at «dette var materiale som kunne brukes i en politisk sammenheng, for å tjene DDR og østblokkens sak i kampen mot USA og NATO».<ref>{{Kilde www|tittel = Norske hemmeligheter i STASI-arkiv|url = http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8851547|verk = NRK|besøksdato = 2015-12-07}}</ref>