Redigerer Frille (avsnitt)

==Friller i hedensk tid==
På [[Island]] hadde de fleste [[høvding]]er fra slutten av 1100-tallet og frem til 1260-årene forhold til flere friller samtidig. Slik inngikk de i forpliktende relasjoner til de mest innflytelsesrike familiene i lokalbefolkningen. Forholdene ble inngått med samtykke fra jentenes familier, som dermed sikret seg ekstra beskyttelse. Jentene selv hadde sikret sin stilling i samfunnet. Fikk frillen en sønn som siden ble [[høvding]], kastet det glans over familien hennes, og uansett var det for mange bedre å være høvdingfrille enn gift med en fattig bonde. Giftet høvdingen seg, kunne han sende frillen hjem uten å bli uvenner med familien hennes, og hun selv kunne fortsatt giftes bort.<ref>[[Jón Vidar Sigurdsson]]: ''Den vennlige vikingen'' (s. 31), forlaget Pax, Oslo 2010, ISBN 978-82-530-3359-4</ref> 

Det fantes et ord for en frille som var tatt opp i [[husholdning]]en som medhustru: '''årenelja'''.<ref>[[Erik Gunnes]]: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie bind'' 2 (s. 299), forlaget Cappelen, ISBN 82-574-0435-7</ref> 

Ifølge [[Saxo]]s ''[[Gesta Danorum]]'' holdt danske høvdinger seg med friller på 900- og 1000-tallet. Men frillelevnet skyldtes også [[fattigdom]]. Det islandske lovverket ''[[Grågås]]'' satte som   betingelse for ekteskapsinngåelse at paret disponerte over det som tilsvarte verdien av seks kuer. Mange hadde ikke det. I ''[[Sturlunga saga|Sturlungasagaen]]'' fortelles om [[allianse]]ne en stormann skunne skaffe seg ved hjelp av frilledøtre. Av de barna [[Snorre]] fikk med de tre frillene sine, ble to døtre gift med Islands mektigste høvdinger - den ene av disse stod senere for [[henrettelse]]n av sin svigerfar Snorre.<ref>''Den nordiske verden 2'' (s. 190), Gyldendal 1992, ISBN 87-01-79040-4</ref>

=== Frillebarns arverett ===
Et frillebarn ble tatt opp i farens [[ætt]] hvis han vedkjente seg [[farskap]]et.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge 1'' (s. 36), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref> Frillebarn vokste ofte opp hos moren eller fosterforeldre. [[Njål Torgeirsson]] i ''[[Njåls saga]]'' og Rodny Hoskuldsdatter fikk sammen en utenomekteskapelig sønn, Hoskuld, oppkalt etter sin morfar.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Nj%C3%A5ls_saga ''Njåls saga'', avsnitt 25]</ref> Gutten nevnes som en av «Njålssønnene», og da han ble drept, ble han [[hevn]]et av sine halvbrødre<ref>[https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/286615/Yasuda_Maiko.pdf?sequence=2&isAllowed=y Maiko Yasuda: ''Mellom saga og historieverk'' (s. 43), UiS 2015]</ref> som Njål fikk i sitt ekteskap.

Foreldrenes ekteskapelige status spilte i norrøn tid ingen rolle for barna, så lenge begge foreldrene var fribårne. En kongesønn hadde [[arverett]] til tronen enten faren hadde vært gift med guttens mor eller ei. Men ved [[kristendommen]]s gjennombrudd fastslo kirkeretten at «horebarn» var uten rett til farsarv. Eldre nordiske lover inngår [[kompromiss]] mellom [[kanonisk rett]] og førkristne lover. Et frillebarn kunne derfor arve sin mor på lik linje med [[halvsøsken]] født i [[ekteskap]], mens arveretten overfor faren var begrenset. Dette ble likevel motvirket av at faren før sin død sikret frillebarnet med ulike gaver; men gradvis svekket kirkens voksende makt frillebarns [[rettsvern]].<ref>''Den nordiske verden 2'' (s. 190), Gyldendal 1992, ISBN 87-01-79040-4</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*