Redigerer Frihet (avsnitt)

== Forståelse av «frihet» ==
[[File:Abm2.jpg|thumb|[[Viljesfrihet]] eller fri [[vilje]] er i [[filosofi]] og [[religion]] forestillingen om at [[indivd|enkeltindivider]] har frihet til å kontrollere sine egne handlinger.]]
Ordet frihet kan brukes i flere betydninger.<ref name="ordboka"/>. Frihet kan politisk bety selvstendighet ([[suverenitet]]), selvstyre, [[demokrati]], [[pressefrihet]], [[trosfrihet]], [[ytringsfrihet]], å kjempe for landets frihet, rettstrygghet. Frihet kan bety mulighet til å ferdes fritt ([[allemannsretten]]), å ikke bli satt i fangenskap eller ikke å leve i [[slaveri]]. Frihet kan bety rett, mulighet til noe (uten [[tvang]]) [[bevegelsesfrihet]], [[handlefrihet]], [[religionsfrihet]], valgfrihet.

[[Frihet, likhet og brorskap]] ble lansert som slagord under [[den franske revolusjonen]]. På engelsk omtales de fire friheter som talefrihet, religionsfrihet, frihet fra nød, frihet fra frykt.<ref>[[Franklin Delano Roosevelt|Roosevelt, Franklin Delano]] (1941): ''Four Freedoms State of the Union Address'', forklarte hvorfor USA gikk inn i den andre verdenskrig</ref>. Innenfor [[EU]]/[[EØS]] er de fire friheter: Fri bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og personer. Man kan også tillate seg å ta en frihet fra samfunnets konvensjoner. Historisk hadde [[adel]]en friheter som allmuen ikke hadde. Frihet kan også være fritak fra skyld, tjeneste, skatt eller lignende (skattefrihet, skyldfrihet, pantefrihet). Andre uttrykk for frihet er handlefrihet, frihet til å velge og frihet under ansvar. Frihet handler om å være uten noe eller slippe å gjøre noe, å være uten bånd, restriksjoner eller tvang.

I individuell og filosofisk forstand er frihet den kvalitet eller verdi som enkeltindivider har for å kontrollere sine egne handlinger. Det å forstå frihet involverer hvordan man forestiller seg og strukturer enkeltindividets roller og ansvar i samfunnet i henhold til begreper som fri vilje og determinisme, noe som involverer [[Metafysikk|metafysiske]] tankerekker.

Den politiske teoretikeren [[Isaiah Berlin]] delte i essayet ''Two Concepts of Liberty'' («To oppfatninger om frihet») frihet inn i «negativ frihet» og «positiv frihet».<ref>[http://plato.stanford.edu/entries/liberty-positive-negative/ «Positive and Negative Liberty»]</ref> Negativ frihet forstås som frihet fra tvang eller ytre påvirkning, mens positiv frihet forstås som reell mulighet til å realisere sine valg og muligheter. Klassiske liberale oppfatninger av frihet består av enkeltindividenes frihet fra ytre tvang (negativ frihetsoppfatning). Denne oppfatningen, som sammenfaller med [[liberalisme|liberalistiske]] oppfatninger, antyder at folk burde, må, og kunne oppføre seg i henhold til sin egen [[fri vilje]], og selv ta ansvar for sine egne handlinger. I kontrast vektlegger sosiale liberale oppfatninger på frihet på samfunnsmessig struktur og er derfor rettet mot å sikre [[egalitarisme]], tanken om at alle mennesker er like (positiv frihetsoppfatning). I [[Føydalisme|føydale]] samfunn var «frihet» et landområde innenfor arvelig rett (som [[odelsrett]]) hvor rettighetene til herskeren eller monarken var oppgitt eller forlatt.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*