Redigerer Friedrich Nietzsche (avsnitt)

== Moral ==
[[Fil:Nietzsche 1862a.JPG|thumb|upright|Friedrich Nietzsche i 1862]]
[[Fil:Nietzsche187c.jpg|thumb|upright|Friedrich Nietzsche omkring 1869]]
Nietzsche ble kraftig påvirket av [[Arthur Schopenhauer|Schopenhauer]] og støttet hans [[ateisme]], men la ikke samme vekt på medlidenheten. Spørsmålet om hvor våre moralske ideer kan ha kommet fra tas opp i ''Zur Genealogie der Moral'' (1887). Her setter Nietzsche seg fore å utfordre våre mest grunnleggende moralske antagelser, spesielt oppfatningene om godt og ondt. Han beskriver de altruistiske dydene i kristen tradisjon, medlidenhet, selvfornektelse og selvoppofrelse, simpelthen som de underordnende massers svar på sin stilling. [[Jødedom|Jøder]] og [[Kristendom|kristne]] hadde opplevd slaveri, så verdiene de sluttet seg til, var ifølge Nietzsche, når det gjelder både opprinnelse og natur, en «slavemoral». Han beklager at disse verdiene erstattet den ledende moralen og krigerverdiene i [[det gamle Hellas]].

Nietzsche anser mye i oppfatningen av hva som er representert som «godt» i [[Europa]]s kristne kultur som galt. «Hva er det gode?» spør han i ''[[Antikrist]]'' (1888) og svarer: «Alt som øker følelsen av makt, viljen til makt, makt i seg selv i mennesket. Hva er dårlig? – Alt som følger av svakhet. Hva er lykke? – Følelsen av at effekten øker – at en motstand er overvunnet.»

Håpet, sier han, ligger i en fremvekst av nye sjeler, mennesker som har klart å overvinne moralen, og som vil bane vei for det mennesket Nietzsche kaller ''Übermensch'' eller «[[overmenneske]]t», som igjen hadde sin motsats ''[[untermensch]]''.<ref>Papineau, David (red.) (2009): ''Filosofi for vår tid'', s. 153</ref>