Redigerer Fremskrittspartiet (avsnitt)

== Politisk plattform ==
[[Fil:Sylvi Listhaug (163 KIL-6820) (cropped2).jpg|miniatyr|[[Sylvi Listhaug]] leder partiet i dag. {{Byline|Kilian Munch / Offshore Norge}}]]

I det politiske landskapet regnes partiet som en del av [[høyresiden]] i norsk politikk og plasseres som regel til høyre for Høyre på høyre-venstre-skalaen. Faglige kilder omtaler for en stor del FrP som et [[Populisme|populistisk]] parti samtidig som partiet har beveget seg noe mot sentrum på en del saksområder på 2010-tallet.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Norwegian Progress Party: An Established Populist Party|publikasjon=European View|doi=10.1007/s12290-016-0404-8|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1007/s12290-016-0404-8|dato=desember 2016|fornavn=Johan|etternavn=Bjerkem|serie=2|bind=15|sider=233–243|issn=1781-6858|besøksdato=2022-02-11|sitat=partiet omtales i artikkelen som "right-wing populist" i motsetning til Høyre som omtales som "centre-right" dvs at FrP plasseres til høyre for Høyre på skalaen.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-291X-2017-02-01|tittel=Høyreklikk! En analyse av ytre høyre på sosiale medier i Norge|besøksdato=2022-09-28|forfattere=Birgitte Prangerød Haanshuus og Anders Ravik Jupskås|språk=no|verk=Tidsskrift for samfunnsforskning|doi=10.18261/issn.1504-291x-2017-02-01}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2936-2013-02-04|tittel=Høyres ideologiske spenninger|besøksdato=2022-09-28|forfattere=Hallvard Notaker|dato=2013|språk=no|verk=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/issn1504-2936-2013-02-04}}</ref> Partiets velgere var i utgangspunktet spredte på et spekter fra sentrum til ytre høyre.<ref name=":0" /> Omkring 2013 nærmet partiets velgere seg Høyres og partienes standpunkter hadde også nærmet seg hverandre.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3053-2017-03-02|tittel=Norsk høyrepopulisme ved veis ende?: Fremskrittspartiets gjenfødelse som høyreparti: Nytt Norsk Tidsskrift: Vol 34, No 3|besøksdato=2022-09-28|forfattere=Anders Todal Jenssen|dato=2017|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|sitat=Da FRP fikk sitt gjennombrudd, tiltrakk det seg velgere både fra høyre- og venstresiden. Spredningen av partiets velgere langs den økonomiske venstre–høyre-aksen var derfor betydelig...FRPs tilhengere har, i motsetning til høyrevelgerne, vært spredt fra sentrum til ytre høyre, slik at gjennomsnittet for dem har havnet nærmere sentrum.|doi=10.18261/issn.1504-3053-2017-03-02}}</ref> Partiet hadde opphav i ytre-høyre bølge preget av populistisk skatteprotest og anti-establishment-holdning; etter Anders Langes død ble partiprogrammet utvidet med tradisjonalistiske og anti-moderne punkter.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2013-01-02|tittel=Mangfoldig mobilisering og velsmurt valgkampmaskineri: Fremskrittspartiet runder 40 år|besøksdato=2022-09-28|forfattere=Anders Ravik Jupskås|dato=2013|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|sitat=Opprinnelig var FrP en del av ytre høyres «andre bølge» i perioden etter 2. verdenskrig (von Beyme 1988)...Den andre bølgen kunne derimot observeres allerede på slutten av 1950-tallet, og den var enten preget av skatteprotest og poujadisme 4 (som i Frankrike, Norge og Danmark) eller av agrarpopulisme (som i Finland og Nederland).|doi=10.18261/issn1504-3053-2013-01-02}}</ref> Partiet har siden 1980-tallet var særlig markert seg med kritikk av innvandringspolitikk som har vekslet med skatt, helse og eldreomsorg som de viktigste sakene for velgerne.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Fremskrittspartiet|url=https://snl.no/Fremskrittspartiet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-03-03|besøksdato=2024-05-28|språk=no|fornavn=Anders Ravik|etternavn=Jupskås}}</ref><ref name=":1" /> 

Fremskrittspartiet er et parti som oppstod først og fremst som en protestbevegelse, og har huset  mange grupper med forskjellige målsettinger og ideologier stort sett forent av et ønske om reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det er derfor vanskelig å oppsummere partiet innenfor tradisjonelle politiske begreper. Partiet har selv vedtatt at det er et liberalistisk parti som «bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det [[Kristendom|kristne]] livssyn».

Gjennom 1980- og 90-åra ble reduksjon av innvandringen fra ikke-vestlige land en viktig sak for partiet. I 1990-åra fikk partiet en sterkere sosial profil, med spesiell vekt på situasjonen til eldre og pleietrengende.<ref>[http://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapp2003/rapport74/index-Mot.html Mot felles interesser?] (partirepreferanser) Rapport 71, 2003, UiO, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 11. august 2003 / 25. november 2010</ref> I forbindelse med landsmøtet i 1994 ble liberalistene i partiet presset ut, samtidig trakk partiet en grense mot ytterliggående høyre og tok oppgjør med blant annet rasistisk innslag i partiet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fremskrittspartiet sett i et svensk perspektiv|publikasjon=Samtiden|doi=10.18261/ISSN1890-0690-2015-03-06|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1890-0690-2015-03-06|dato=2015-09-16|fornavn=Anna-Lena|etternavn=Lodenius|serie=3|språk=no|bind=124|sider=42–58|issn=0036-3928|besøksdato=2024-05-28}}</ref>  

På 2000-tallet har FrP stadig understreket at partiet vil bruke en større del av statens oljeinntekter enn det de andre partiene vil.{{tr}} I hovedsak oppfattes Fremskrittspartiet som et parti på høyresiden i norsk politikk som blander konservatisme og liberalisme, men med klar hovedvekt på liberalismen. Partiets politikk blir av også karakterisert som [[høyrepopulisme]]. Dette gjelder særlig partiets tidlige fase og forhistorie som Anders Langes parti.<ref>Jupskås, A. R. (2009). Høyrepopulisme på norsk. Historien om Anders Langes Parti og Fremskrittspartiet (Right-wing Populism in Norwegian. The Story of Anders Lange’s Party and the Progress Party). Høyrepopulisme i Europa (Right-wing Populism in Europe). Oslo: Unipub, 27-79.</ref><ref>[http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=67280 Tor Espen Simonsen. ''Høyrepopulismens politiske metamorfose på 1990-tallet''. Masteroppgave i historie 2007]</ref><ref>[http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/17754 utrop.no, 12.12.2009 «- Frp er et unntak i Europa»]</ref><ref>Mjelde, H. L. (2013). Fremskrittspartiets organisatoriske utvikling fra 1973 til 2013: fra anti-parti til masseparti?. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 29(02), 120-130.</ref><ref>Jupskås, A. R., Ivarsflaten, E., Kalsnes, B., & Aalberg, T. (2016). Populism From Anti-Tax Movement to Government Party. ''Populist Political Communication in Europe'', 1, 54.</ref><ref>Widfeldt, A. (2000). Scandinavia: mixed success for the populist right. Parliamentary Affairs, 53(3), 486-500.</ref>

[[Anders Todal Jenssen]] beskriver partiets opphav som høyrepopulistisk og gjengir tre kjennetegn ved høyrepopulismen: folket anses som ensartet, utgrupper blir eller ønskes ekskludert og kritikk av eliten – der «folket» anses som ensartet og uten indre motsetninger med unntak av noen spesielle kategorier som utsettes for utstøting. Jenssen skriver at partiets politikk og velgergrunnlag har blitt stadig mer likt Høyre særlig i perioden 2013-2017. Ifølge Jenssen er det per 2017 bare angrepet på «utgrupper» som klart gjenstår av de tre kjennetegn på høyrepopulisme og at FrP i 2017 ikke lenger kan regnes som høyrepopulistisk men at FrP i 2017 et vanlig høyreparti preget av markedsliberalisme.<ref>Jenssen, A. T. (2017). Norsk høyrepopulisme ved veis ende? ''Nytt Norsk Tidsskrift,'' 34(03), 230-242.</ref> [[Anders Ravik Jupskås]] mener FrP stadig er preget av populistiske ideer blant annet om motsetning mellom folk og elite der mediene blir regnet som del av eliten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Feilslått kritikk av populismebegrepet|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2017-04-07|url=https://www.idunn.no/nnt/2017/04/feilslaatt_kritikk_av_populismebegrepet|dato=2017|fornavn=Anders Ravik|etternavn=Jupskås|serie=04|språk=no-NO|bind=34|sider=402–418|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyrepopulisme i Vest-Europa|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2010/01/art12|dato=2010|forfattere=|fornavn=Einar|etternavn=Berntzen|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=68|hefte=|sider=149–152|issn=1891-5580|besøksdato=2021-02-04|sitat=I bokens første kapittel: «Høyrepopulisme på norsk. Historien om Anders Langes Parti og Fremskrittspartiet» trekker Anders Ravik Jupskås veksler på den statsvitenskapelige faglitteraturen i sin grundige og systematiske analyse av høyrepopulismen i Norge. Etter en fyldig presentasjon av ALP, foretar Jupskås en grundig analyse av sentrale trekk ved FrPs ideologiske profil og velgergrunnlag og avslutter med en drøfting av ulike årsaker til FrPs vekst.}}</ref>

[[Tor Bjørklund]], professor i statsvitenskap, skrev i 2004 at Fremskrittspartiet er et høyrepopulistisk parti på linje med [[Dansk Folkeparti]] og Ny Demokrati. FrPs ønske om å redusere statens makt til fordel for markedet er ifølge Bjørklund nyliberalistisk innslag i populismen. Populismen legger vekt på motsetning mellom eliten og folket, og at det øves motstand mot den mektige eliten. I Anders Langes tid ble navn som «Sunn Fornufts Partiet» og «Den Vanlige Manns Parti» vurdert.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nnt/2004/03-04/norsk_populisme_fra_ottar_brox_til_carli_hagen|dato=2004|fornavn=Tor|etternavn=Bjørklund|serie=03-04|språk=no-NO|bind=21|sider=410–419|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref> Populisme har til dels blitt brukt som en nedlatende betegnelse på partiets politiske profil.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Populisme og pålitelighet|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2017-03-01|url=https://www.idunn.no/nnt/2017/03/populisme_og_paalitelighet|dato=2017|fornavn=Vidar|etternavn=Enebakk|serie=03|språk=no-NO|bind=34|sider=225–229|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref> Det er blant annet på områdene innvandring, skatt og bruk av oljeinntekter til å dekke statens utgifter at partiet har blitt kritisert for populisme.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyrebølgene – de store og små: Velgerprofilene til Høyre og Fremskrittspartiet i flo og fjære|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nst/2004/01/hoyrebolgene_-_de_store_og_sma_velgerprofilene_til_hoyre_og_fremskrittspart|dato=2004|forfattere=|fornavn=Per Arnt|etternavn=Pettersen|etternavn2=Rose|fornavn2=Lawrence E.|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=20|hefte=|sider=3–37|issn=1504-2936|besøksdato=2021-02-04|sitat=Betegnelsen populisme er ikke spesielt presis, men henviser vanligvis til at en inn- tar standpunkter som det er folkelig oppslutning om, men der standpunktene fra motstandernes side kritiseres for å være forenklinger, moralsk eller økonomisk uforsvarlige, og innbyrdes inkonsistente. De punktene der FrP har vært sterkest kritisert for populisme har tradisjonelt sett vært synet på innvandring og innvandringspolitikken, frieriet til skattebetalerne med løfte om skattelettelser, og i de senere år forslagene om å bruke oljemilliarder for å dekke de økende offentlige utgifter som følger av partiets forslag til løsninger på ulike politiske spørsmål som for eksempel eldreomsorg og helse.}}</ref> Høyrepopulisme vokste frem i mange europeiske land på slutten av 1900-tallet og dreide seg ofte om kritikk av byråkratisert velferdsstat, dominerende sosialdemoratiske partier og kultureliter samt motstand mot innvandring. Partiet og Carl I. Hagen har ikke sett seg selv som populistiske. Hagen har forsvart det representative demokratiet og lagt vekt på konstitusjonelt korrekte prosesser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Populismen og tidsånden|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nnt/2003/01/sideblikk_populismen_og_tidsanden|dato=2003|fornavn=Helge|etternavn=Iberg|serie=01|språk=no-NO|bind=20|sider=84–89|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|doi=10.18261/issn.1504-291X-2019-01-01|url=https://www.idunn.no/tfs/2019/01/eliten_vi_elsker_aa_hate_mediekonstruerte_myter_om_svensk_o|dato=2019|forfattere=|fornavn=Anne|etternavn=Krogstad|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=60|hefte=|sider=5–29|issn=1504-291X|besøksdato=2021-02-04|sitat=Populismebegrepet er likevel omstridt (Brubaker, 2017). Mange mener for eksempel at det norske Fremskrittspartiet (FrP) har mer til felles med kristendemokratiske og konservative partier enn med høyrepopulistiske partier. FrP’ere benytter heller ikke begrepet «det rene» folket. Kommunikativt markerer de seg likevel som tydelig motsats til kultureliten. Det ser man i det tidligere nevnte sitatet fra FrP’s kulturpolitiske talsmann, der han posisjonerte seg som en klar representant «for folket» og «mot kultureliten». Partiets forhold til kultureliten beskrives også som «nasjonens nye klassekamp».}}</ref>

=== Friheter ===
Fremskrittspartiet definerer fire grunnleggende friheter i sitt prinsipp- og handlingsprogram. Det mener at et menneske først og fremst eksisterer som et enkeltmenneske, og derfor må ha styringsrett over sitt eget liv. Denne friheten inkluderer prinsippet om [[personvern]]. Frihet nummer to er [[eiendomsretten]]; FrP mener at [[ekspropriasjon]] kun kan godtas når dette er absolutt nødvendig. Den siste grunnleggende friheten er den frie [[markedsøkonomi]]en, som FrP anser som uløselig knyttet til idéen om [[demokrati]].<ref name="En demokratisk rettsstat">{{Kilde www |url=http://www.frp.no/Innhold/FrP/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13460 |tittel=Avsnittet «En demokratisk rettsstat» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005–2009 (fins ikke lenger på tjeneren, men deler av innholdet er å finne i prinsipp- og handlingsprogrammet for 2009–2013 på samme nettsted) |besøksdato=9. april 2008 |utgiver=FrP |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071112194510/http://frp.no/Innhold/FrP/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D13460 |arkivdato=2007-11-12 }}</ref>

FrP peker ut uttrykket «min frihet slutter der din begynner» som sentralt for sitt grunnsyn, ved at partiets politikk bygger på alle menneskers rett til å leve i frihet, så lenge disse ikke ønsker å innskrenke andres frihet.<ref name="En demokratisk rettsstat" />

=== Modell for statsstyringen ===
FrP er for å beholde det konstitusjonelle [[monarki]]et som styringsform i Norge, med [[regent]]en som samlende symbol og [[statsoverhode]]. FrP ønsker også å beholde [[parlamentarisme]]n, og er også positivt innstilt til innføring av oppløsningsrett av Stortinget under forutsetning av innføring av [[Tillitsvotum|tiltredelsesvotering]]. Partiet vil dessuten arbeide for en modell der utnevnelser til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] må godkjennes av Stortinget.<ref name="En demokratisk rettsstat" />

Fremskrittspartiet vil avvikle [[Sametinget (Norge)|Sametinget]] med den begrunnelse at stemmeretten ikke bør være begrenset til bestemte etniske grupper. Partiet mener videre at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt, uten hensyn til hvor i landet den er avgitt.<ref name="En demokratisk rettsstat" />

=== Økonomisk politikk ===
Fremskrittspartiet har liberalismen som rettesnor i den økonomiske politikken, blant annet fordi det hevder denne fører til en maktspredning i samfunnet. Grunntanken i den økonomiske politikken er derfor at det offentlige forbruket må reduseres og at [[byråkrati]]et må bygges ned, slik at staten bare skal utføre oppgaver som det private ikke kan løse selv.<ref name="En demokratisk rettsstat" />

Som en konsekvens av dette ser FrP det som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private [[monopol]]er, og at den frie konkurranse ikke må hindres gjennom private eller offentlige [[kartell]]er og monopoldannelser. På grunn av dette ønsker Fremskrittspartiet at [[Konkurransetilsynet]] skal stå fritt og ha mye makt.<ref name="Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand">{{Kilde www |url=http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13462; |tittel=Seksjonen «Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009 |besøksdato=9. april 2008 |utgiver=FrP |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071114193425/http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D13462%3B |arkivdato=2007-11-14 }}</ref>

Fremskrittspartiet støtter [[frihandel]], ønsker et løsere regulert arbeidsmarked og vil ha et lavere skatte- og avgiftsnivå.<ref name="Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand" />

Partiet stiller seg ikke udelt negativt til vekst i offentlig sektor, men mener at den må holdes lavere enn veksten i privat sektor. FrP ønsker blant annet å oppheve den såkalte «[[handlingsregelen]]», og heller erstatte den med en modell der statens utgifter varierer, avhengig av økonomisk vekst og [[inflasjon]]. Det ønsker også at [[statsbudsjettet]] skal ha større langsiktighet, og åpner for at Stortinget skal kunne fatte bindende, flerårige budsjettvedtak for bestemte områder og prosjekter.<ref name="Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand" />

FrP ønsker en uavhengig [[Norges Bank]], og mener at sentralbanken skal ha som hovedmål for [[pengepolitikk]]en å sikre lav og stabil [[inflasjon]]. Fremskrittspartiet mener også at penge- og kredittmarkedet må reguleres av markedets tilbud og etterspørsel, uten politiske inngrep eller reguleringer.<ref name="Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand" />

=== Helse- og sosialpolitikk ===
FrP mener at det skal være det offentliges oppgave å sørge for at folket får tilgang til helse- og omsorgstjenester. Et sentralt prinsipp er modellen med [[stykkprisfinansiering]], der staten betaler for medisinsk behandling mens pasienten selv kan velge hvem som skal utføre behandlingen. Dette inkluderer retten til behandling i utlandet om ventetiden i Norge er for lang. FrP mener også at modellen med stykkprisfinansiering vil føre til kortere helsekøer. På lengre sikt kan FrP tenke seg å utvide ordningen med stykkprisfinansiering til også å gjelde det offentlige tannhelsetilbudet.<ref name="Helsevesen og sosial sikkerhet">{{Kilde www |url=http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13471/; |tittel=Avsnittet «Helsevesen og sosial sikkerhet» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009 |besøksdato=9. april 2008 |utgiver=FrP |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071117114432/http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D13471%2F%3B |arkivdato=2007-11-17 }}</ref>

Fremskrittspartiet ønsker fritt sykehusvalg i hele landet når det gjelder offentlige sykehus, og ønsker også at dette skal gjelde private sykehus. Det mener dessuten at bedrifter som betaler for nødvendig, medisinsk behandling for de ansatte må kunne trekke fra disse utgiftene, samtidig som de ansatte ikke skal skatte av dette. Videre er FrP motstander av [[fastlegeordningen]], da det mener at denne går på bekostning av pasienters rett til fritt valg.<ref name="Helsevesen og sosial sikkerhet" />

I narkotikapolitikken mener FrP at opplysning og [[holdning]]sskapning må være hjørnesteinen i kampen mot rusmiddelmisbruk. Fremskrittspartiet er også for en utvidelse av den medikamentelt assisterte rehabiliteringen av stoffmisbrukere, og mener at kriteriene for utdeling av [[Metadon]] og [[Subutex]] bør liberaliseres. FrP støtter også forsøk med bruk av [[sprøyterom]].<ref name="Helsevesen og sosial sikkerhet" />

Partiet stemte imot legalisering av kjønnsnøytrale ekteskap i 2008,<ref>http://www.ba.no/nyheter/politikk/article5543196.ece</ref> men vedtok under landsmøte i 2013 å åpne for både kjønnsnøytralt ekteskap og adopsjon. <ref>http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8359703</ref> Flere i FrP har også foreslått legalisering av bloddonasjon for homofile.<ref>{{kilde www |url=http://www.frp.no/Gi+homofile+mulighet+til+%C3%A5+gi+blod.d25-TMZHIX8.ips |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-26 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20130703140138/http://www.frp.no/Gi+homofile+mulighet+til+%C3%A5+gi+blod.d25-TMZHIX8.ips |arkivdato=2013-07-03 }}</ref><ref>http://fpu.no/2012/07/la-homofile-gi-blod/</ref>

=== Innvandrings- og flyktningspolitikk ===
FrP ønsker generelt en reduksjon av innvandring, spesielt fra land utenfor [[EØS]]-området.<ref name="verden">{{Kilde www |url=http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13467/; |tittel=Avsnittet «Norge og verden» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009 (''Lenke går ikke til det aktuelle dokumentet'') |besøksdato=13. april 2008 |utgiver=FrP |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071117114057/http://www.frp.no/Innhold/FrP/Dokumenter/Program_og_vedtekter/Partiprogram/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D13467%2F%3B |arkivdato=2007-11-17 }}</ref>

FrP har i partiprogrammet foreslått at Norge maksimalt skal ta imot 1000 personer i året fra land utenfor den vestlige kulturkrets, og at denne kvoten skal omfatte flyktninger, asylsøkere, de som kommer innenfor reglene om familiegjenforening og de som gis opphold av humanitære årsaker.<ref name="verden" /> I 2008 foreslo partiet en enda høyere terskel for asyl, og foreslo å redusere antallet asylsøkere som får opphold i Norge til under 100 i året.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2352627.ece |tittel=Frp vil stenge grensen |besøksdato=13. april 2008 |utgiver=Aftenposten | dato=7. april 2008 }}</ref>

FrP har foreslått en modell der flyktninger sendes til norskdrevne mottak i utlandet for å hindre folk som ikke har rett på opphold i å komme til Norge<ref>http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=568173</ref>. FrP ønsker at enkeltkommuner selv skal kunne bestemme antallet flyktninger og asylsøkere som skal kunne bo i kommunen, gjerne gjennom lokale folkeavstemninger.<ref name="verden" />

Fremskrittspartiet ønsker å stramme inn reglene for [[familiegjenforening]], og vil begrense dette til ektefelle og egne barn under 15 år. Det ønsker også en aldersgrense på 24 år for ektefeller, og at det må være en samlet tilknytting til Norge som er større enn den samlede tilknyttingen til det andre landet.<ref name="verden" />